NAKU har levert høringssvar til neste folkehelsemelding
Vi velger å knytte våre innspill til følgende områder fra høringsbrevet; sosial ulikhet i helse, folkehelsearbeid i kommunene samt ny kunnskap og innovasjon.
Sosial ulikhet i helse
Personer med utviklingshemming har dårligere helse enn øvrig befolkning, det er omfattende sosiale ulikheter i helse mellom personer med og uten psykisk utviklingshemming, og utviklingshemmede har ikke likeverdig nytte av nasjonale folkehelsestrategier (Emerson 2021; NOU2016:17). Ny nasjonal veiler Gode helse og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming (2021) har som mål å bidra til at personer med utviklingshemming og deres familier får leve gode liv i tråd med egne forutsetninger, ønsker og behov. Veilederen er viktig i et folkehelseperspektiv fordi den gir konkrete tips og råd til norske kommuner om hva de plikter, kan og hvordan de bør tilrettelegge tjenestetilbud for å oppfylle nevnte målsettinger. Vi vet imidlertid ikke hvordan kommunene tar veilederen i bruk.
Folkehelsepolitikken bør derfor vektlegge å:
- følge kommunenes implementering av veilederen de neste årene, gjennom systematiske kartlegginger blant annet for å redusere uønsket variasjon i norske kommuner.
- synliggjøre og tydeliggjøre personer med utviklingshemming i nasjonal folkehelsestrategi
- gjøre personer med utviklingshemming synlige i lokale, nasjonale og internasjonale helsekartleggingssystemer
- innlemme utviklingshemmede i nasjonale målinger om livskvalitet
Ny kunnskap og innovasjon - levevaner
Effektive tiltak for å fremme god livsstil og levevaner for utviklingshemmede er i liten grad dokumentert (Meld. St. 45 (2012-2013; Anderson et al., 2013). Det er riktignok pågående prosjekter som undersøker områdene kosthold og ernæring og fysisk aktivitet for utviklingshemmede. Vi vet allikevel lite om hvor mye og hvilken type tilrettelegging, informasjon, hjelp og støtte utviklingshemmede i Norge får til sentrale dagliglivsaktiviteter som for eksempel medvirkning og aktiv deltakelse i handling/innkjøp, kosthold og matlaging, fysisk aktivitet og tilgang på og bruk av hjelpemidler - områder som vies oppmerksomhet i St.meld.nr. 45 (2012-2013), i Likestillings og diskrimineringsombudets rapport (2021) samt i Veileder om gode helse og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming (Helsedirektoratet, 20218.)
Det er behov for å tenke nytt om forhold ut over fysisk aktivitet, kosthold og ernæring, som mulighet for deltakelse og trivsel gjennom; boform, sosialt liv, fritid, ferie, religion, frivillighet, informasjon og teknologiske hjelpemidler – områder av betydning for god folkehelse.
Det trengs å
- styrke kunnskap i kommunene om tilrettelegging for at utviklingshemmede kan eie egen bolig
- utvikle prosjektsamarbeid mellom ulike aktører som for eksempel Husbanken, Statsforvaltere, kommuneledelse, ansatte i tjenestetilbud, brukerråd og NAKU for å utvikle boligområdet
- bygge og styrke pågående kunnskapsutvikling om utviklingshemmedes livsstil, levevaner og deltakelse – sett fra perspektivene til både personer med utviklingshemming, ansatte og pårørende
- få mer kunnskap om forekomst av og hvordan brukerråd for utviklingshemmede fungerer i kommunene
- utvikle lettlest materiell på alle de nevnte områder
- synliggjøre gode eksempler
- spre lettlest materiell om gode eksempler til utviklingshemmede
- styrke NAKU og NAKUs rolle i spredning av kunnskap og tjenestestøtte
Folkehelsearbeid i kommunene
Mange utviklingshemmede har spesielle utfordringer med ivaretakelse av egen helse (NAKU, 2007; 2008; Anderson et al., 2013). Sammenlignet med befolkningen ellers har personer med utviklingshemming 1.6-3.4 ganger høyere odds for å få stilt diagnosene fedme, diabetes og høyt blodtrykk (Wallén et al., 2018). Selv om årlige helsekontroller regnes som «best practice» vet vi lite i hvilken grad dette følges opp for utviklingshemmede i kommunene.
Det bør arbeides for å
- styrke arbeidet med årlige helsekontroller for utviklingshemmede i kommunene
- spre kunnskap om foregangskommuner der årlige helsekontroller vektlegges og hvordan de gjør det
- spre kunnskap om sjekkliste for helsekontroller for utviklingshemmede
- utvikle og sikre at lettlestmateriale om helsekontroller er tilgjengelig for utviklingshemmede.
Hele høringssvaret kan du lese her.