Dette forskningsprosjektet handler om oppmuntring til fysisk aktivitet hos voksne med utviklingshemming, gjennom motivasjon, mobil helse (apper) og identifisering av barrierer for deltakelse.

Jeg er utdannet psykolog og har siden 2017 jobbet 50/50 som psykolog ved Barnehabilitering på Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) i Tromsø og som stipendiat i et forskningsprosjekt ved UNN/UiT Norges Arktiske Universitet. Jeg har siden studietiden vært interessert i nevropsykologi og utvikling og hadde et ønske om å jobbe innen habilitering. Derfor var dette forskningsprosjektet, som handlet om mennesker med utviklingshemming og fysisk aktivitet, særlig interessant for meg å starte i.

Dette skriver Henriette Michalsen. NAKU ønsker å presentere doktorgradsarbeid som er aktuelle for tjenester til personer med utviklingshemming. Vi har utfordret Michalsen til å skrive litt om sitt doktorgradsarbeid.

Den 11. juni 2024 disputerte jeg med avhandlingen: «Hvordan oppmuntre til økt deltakelse i fysisk aktivitet hos personer med psykisk utviklingshemming: motivasjon, barrierer og mobil Helse (apper)». Denne avhandlingen undersøker deltakelse i fysisk aktivitet blant voksne med utviklingshemming. Ved å utforske motivasjon, anvendelse av mobil helse og identifisere barrierer, søker avhandlingen å kaste lys over kompleksiteten i dette feltet og finne potensielle løsninger som kan forbedre livskvaliteten for denne gruppen.

Motivasjon for deltakelse i fysisk aktivitet
I den første studien i avhandlingen ble motivasjon for deltakelse i fysisk aktivitet undersøkt gjennom fokusgruppeintervjuer med helsepersonell og familiemedlemmer, og individuelle intervjuer. Analysen av disse intervjuene avdekket tre hovedtemaer knyttet til motivasjon: individuell, kontekstuell og interaksjonsmotivasjon. Den individuelle motivasjonen var drevet av gleden ved å utføre aktiviteter, sosiale belønninger fra deltakelse og en bevissthet om helsefordelene ved fysisk aktivitet. Den kontekstuelle motivasjonen involverte støtte fra omgivelsene, inkludert engasjement fra omsorgspersoner som egeninteresse i fysisk aktivitet, tilgjengelighet av ressurser og presentasjon av aktivitetene. For eksempel spørre: «Vil du bli med ut på tur?» kan gi et annet svar enn «Kom, la oss gå en tur sammen».  Interaksjonsmotivasjonen, som handler om interaksjonen mellom individet selv om det som er rundt personen med utviklingshemming, handler om betydningen av å gjøre aktiviteter sammen, dele gleder i aktiviteten, skape forutsigbarhet og det å inkludere belønning som en del av den fysiske aktiviteten (heiarop, diplom eller medalje). Det var denne motivasjonen som var mest fremtredende for å opprettholde motivasjonen over tid.

Mobile apper
I den andre studien i avhandlingen ble et blandet metodedesign brukt i en pilotstudie med ni unge voksne personer med utviklingshemming med lavt fysisk aktivitetsnivå. Denne studien hadde som mål å teste gjennomførbarhet og tilfredshet av mobile apper for fysisk aktivitet. Deltakerne ble utstyrt med aktivitetsmålere og to apper ble utviklet og testet for å sette og nå mål for fysisk aktivitet. Appene som ble brukt i pilotstudien het Aktiv Fritid (utviklet av ideelt selskap Smart Cognition) og Sorterius (utviklet av masterstudenter ved UiT). Aktiv Fritid er en aktivitetplanlegger og Sorterius en pokemon-go inspirtert app som handler om å finne virtuelt søppel som skal sorteres. Resultatene viste en høy grad av gjennomførbarhet, men også noen utfordringer knyttet til bruken av aktivitetsmålerne, slik som utslett og tap av motivasjon hos noen deltakere. Likevel oppnådde de fleste deltakerne sine fysiske aktivitetsmål, og mobilappene ble generelt godt mottatt av deltakerne.

Barrierer for deltakelse i fysisk aktivitet
Den siste studien i avhandlingen var en tverrsnittsstudie med 213 deltakere for å identifisere barrierer for deltakelse i fysisk aktivitet blant personer med utviklingshemming. Datainnsamlingen ble utført ved hjelp av spørreskjemaet POMONA-15 Health Indicators, og logistiske regresjonsanalyser ble utført for å identifisere signifikante barrierer. Resultatene viste at 35% av deltakerne hadde en stillesittende livsstil. Viktige barrierer som ble identifisert inkluderte alvorlighetsgraden av utviklingshemming, tilgang til aktiviteter på dagsentre, bruk av rullestol, helseproblemer og manglende evne til å bruke offentlig transport.

Oppsummerende konklusjoner fra avhandlingen
Basert på funnene fra disse studiene, konkluderer avhandlingen med flere viktige poeng. For det første understreker den betydningen av samspill mellom personer med utviklingshemming og deres omsorgspersoner eller støttepersoner for å fremme motivasjon for deltakelse i fysisk aktivitet. For det andre viser den potensialet i bruk av mobile apper som verktøy for å oppmuntre til økt aktivitetsnivå hos voksne med utviklingshemming, selv om det er behov for ytterligere forskning og forbedringer i teknologien. Til slutt peker den på betydningen av å adressere identifiserte barrierer, slik som tilgang til aktiviteter og tilrettelagt transport, for å utvikle mer effektive helseintervensjoner som kan bidra til å forbedre livskvaliteten for voksne med utviklingshemming.

I sum gir denne avhandlingen et verdifullt bidrag til forståelsen av deltakelse i fysisk aktivitet blant voksne med utviklingshemming og peker på veien videre for fremtidig forskning og utvikling av helsetjenester for denne sårbare gruppen.

Som del av dette forskningsprosjektet har to av appene utviklet i prosjektet blitt testet ut i et EU-prosjekt, som er et samarbeid mellom forskere i Tromsø ved UiT og forskere og klinikere i Spania, Italia og Portugal. Vi er stolte av at et forskningsprosjekt fra Tromsø nå er ute i Europa og at appene våre allerede er gratis tilgjengelige på flere språk.