Jeg har alltid vært opptatt av barn- og foreldres rettigheter i møte med barnevernet. Mye grunnet egne erfaringer fra å være ung mor som 16 åring, i møte med barnevernet. Dette er erfaringer som har drevet min motivasjon til å gjennom mitt arbeid bidra til å skape et mer hensynsfullt hjelpeapparat. Barn- og foreldres rettsikkerhet og rett til å bli møtt, sett, hørt og forstått med verdighet har gjennomgående vært en hjertesak for meg, noe som førte meg til å ta en mastergrad i barnevern.

Dette skriver Iris Marita Rønningen. NAKU ønsker å presentere doktorgradsarbeid som er aktuelle for tjenester til personer med utviklingshemming. Vi har utfordret Rønningen til å skrive litt om sitt doktorgradsarbeid.

Samtidig med studiene har jeg arbeidet i flere ulike stillinger i hjelpeapparatet, både innen barnevern, skole og offentligforvaltning. Jeg har alltid vært drevet av ideologiske tanker om menneskerettigheter og har gjennom min karriere som sosionom vært spesielt opptatt av at alle skal behandles med medmenneskelighet og verdighet, uansett bakgrunn. Mine personlige erfaring har preget hele min karriere, og gitt meg et personlig engasjement for familier med komplekse livssituasjoner. Det gleder meg at dette tema har fått mer oppmerksomhet de siste årene.

Vi vet av forskning både nasjonalt og internasjonalt at personer med funksjonshemning generelt og kognitive vansker spesielt, møter mer motstand og utfordringer enn andre i samfunnet, og spesielt som foreldre. Phd- Prosjektet inspireres av og bygge videre på kunnskapsgrunnlaget i rapporten fra NTNU Samfunnsforskning «foreldre med kognitive vansker i møte med barnevernet» (Tøssebro et al, 2014). Rapporten viser blant annet at disse familiene er mer i risiko for omsorgsovertakelser enn andre, og utgjør en større andel av familiene barnevernet er inn i. Selv om barnets beste alltid skal være en prioritet, er jeg opptatt av at vi må arbeide med to tanker i hodet samtidig. Foreldrene må gis en reell og verdig mulighet. For å få til dette trengs enda mer kunnskap om foreldreskapet og deres hverdag med kognitive vasker. Derfor er jeg veldig glad for å få muligheten til å løfte frem tema og bidra til økt oppmerksomhet til foreldregruppen og økt kunnskap om tema «foreldre med kognitive vansker». 

Tema for Phd- Prosjektet:
Tema for forskningsprosjektet er «hverdagen til foreldre med kognitive vansker». Prosjektet gjennomføres i tilknytning til både forskergruppe for Barnevernforskning og innovasjon, og forskningsgruppe for Funksjonshemming og samfunn ved Norges tekniske naturvitenskaplige universitet – NTNU i Trondheim, fakultet for samfunns og utdanningsvitenskap, institutt for sosialt arbeid. Veilederne mine er førsteamanuensis Lena Ulfseth og Marianne Hedlund, professor i sosialt arbeid.

Hvorfor tema funksjonshemming?
I arbeidet med min masteroppgave, som omhandlet hverdagen til mødre som bor på barne- og familiesenter, kom jeg i kontakt med foreldre som hadde vanskeligheter med å forstå barnevernet. De skjønte ikke hvorfor barnevernet var bekymret og fortalte om problemer med å bli forstått og å forstå barnevernets hensikter, språk og forventninger, noe som gjorde samarbeidet krevende. Etter hvert forstod jeg at foreldrene hadde andre utfordringer enn de selv klarte å formidle. Vanskene de ble veiledet i omhandlet andre ting enn det som typisk går på foreldre-barn relasjonen, men var mer relatert til foreldrenes regulering av emosjoner, konsentrasjon og impulser, og utførelse av hverdagen.

Min oppfattelse i etterkant av arbeidet med masteroppgaven var at hjelpen foreldrene fikk ikke var tilpasset deres egentlige behov. Foreldrene beskrev sin situasjon som preget av avmakt, fortvilelse og forvirring. Gjennom videre fordypning forstod jeg at mange av foreldrene som opplever tap av omsorgen for barnet har kognitive vansker. Disse vanskene er ofte tradisjonelt og medisinsk knyttet til lettere utviklingshemming og diagnoser som ADHD, autisme, Tourettes, eller følger av langvarig rusbruk eller annet.

Etter mastergraden var det viktig for meg å gjennom mitt arbeid bidra til å bygge et barnevern som hensyntar foreldres ulike livssituasjoner og forutsetninger, og samtidig muliggjør å bygge gode oppvekstsvilkår rundt barna. Spørsmålet er ikke slik jeg ser det, om barnet kan vokse opp hos foreldre med kognitive vansker, men snarere hva som skal til for at barnet skal få gode oppvekstsvilkår hos sin biologiske familie. Nettopp denne holdningen ligger i bakgrunn, når jeg nå går i gang med prosjektet. 

Den (tentative) problemstillingen som utforskes er: Hva fremmer og begrenser foreldre med kognitive vansker i hverdagen?

Hvor langt har jeg kommet?
For å utforske problemstillingen skal jeg gjennomføre tre del- prosjekter som til sammen skal resultere i min avhandling. I første omgang er jeg i gang med å gjennomføre en litteraturstudie hvor jeg søker å oppnå en større oversikt og innsikt i hva som allerede eksisterer av forskning om tema foreldreskap hos personer med kognitive vansker, både i Norge og internasjonalt.

I del 2 av prosjektet skal jeg gjøre fokusgruppeintervjuer av profesjonsutøvere som arbeider i barnevernstjenesten, som har erfaring fra veiledning av foreldre med kognitive vansker. Nå de siste ukene før sommeren er jeg kommet godt i gang med rekrutteringen, men mangler fremdeles noen deltagere før jeg har oppnådd ønsket antall informanter.

Til sist håper jeg i 3. del av prosjektet, å få muligheten til å besøke og samtale med foreldrene selv, for å høre fra dem hvordan de opplever å være mamma eller pappa i hverdagen, samtidig med å ha kognitive vansker. I samtale med foreldrene er jeg spesielt opptatt av å høre fra dem deres erfaringer fra hverdagen, fordi det er nettopp i hverdagen familielivet leves.

------------
Referanse: 
Tøssebro, Jan, Turid Midjo, Veronika Paulsen, og Berit Berg. Foreldre med kognitive vansker i møte med barnevernet, 2014. https://samforsk.brage.unit.no/samforsk-xmlui/handle/11250/2365794.