NAKU, sammen med NAPHA og KORUS Vest, arrangerte en workshop for å drøfte situasjonen til personer over 18 år med (eller mistanke om) utviklingshemming og samtidig psykiske lidelser og/eller ruslidelser, på Scandic Hell den 18. november. Ansatte fra kommuner, FACT-team og spesialisthelsetjenesten var samlet for å diskutere utfordringer knyttet til dette temaet.

Formålet med workshopen var både å undersøke hva som kjennetegner denne målgruppen og deres behov, samt å utforske om FACT-oppfølging i større grad kan tilbys personer med utviklingshemming. Flexible Assertive Community Treatment (FACT) er en behandlingsmodell som skal gi helhetlige og koordinerte tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser som kan ha et rusproblem.

Aud Elisabeth Witsø, leder ved NAKU, ønsket velkommen og orienterte kort om NAKU. Frode Dragsten ved NAKU ledet workshopen resten av dagen.

Første innleder var Per-Christian Wandås, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

Wandås viste til overskygging av diagnosen utviklingshemming som en utfordring for tilgang til helsetjenester. Helsedirektoratet arbeider med nye tall og statistikk innenfor habilitering, og informerte om at det vil bli publisert en rapport om disse tallene etter hvert. Wandås påpekte at vi må samarbeide på dette feltet og finne gode modeller for å oppnå et godt samarbeid.

Olav Oxholm, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, fortalte om FACT, målgruppen, tilsynsordningen og viste en oversikt over antall FACT-team i Norge.

Deretter fortalte Thomas Haug fra KORUS Vest videre om FACT, måten teamene arbeider på og om de ulike rollene et FACT-team inneholder.

FACT-teamet i Trondheim ved Anne Grete Myrhaug Brødreskift og Torkil Storseth delte erfaringer med å gi oppfølging til personer med utviklingshemming.

Siste innleder før gruppearbeidene var Ellen Kathrine Munkhaugen fra Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse (NKUP). Munkhaugen fortalte om resultater fra rapporten "Tilgang til psykisk helsehjelp for voksne pasienter med utviklingshemming".

Her kommer en oppsummering av forhold som kom frem under gruppearbeidene i workshopen.

Målgruppe og behov
- Personer over 18 år med utviklingshemming og samtidig psykiske lidelser og/eller ruslidelser har komplekse behov som krever spesialiserte tjenester.

- Kjennetegn for disse aktuelle personene kan være:
Belastende oppvekstsvilkår, lite nettverk, utfordrende atferd, manglende oppfølging og utredning, passer ikke inn i eksiterende oppfølgings-/ behandlingstilbud, kasteball i systemet, ustabil bosituasjon, utfordrende å komme i posisjon til å hjelpe- vil ikke ha tjenester, mistillit til systemet, mange diagnoser, uavklarte diagnoser, brutte relasjoner, traumer, sårbar for å bli utnyttet, manglende innsikt, kriminalitet, rus og vold.

- Mange i målgruppen har hatt vanskelige oppvekstvilkår, er sårbare for brudd i relasjoner og overganger, og har ofte udiagnostiserte tilstander.

- Det er behov for individuell tilpasning av tjenester, meningsfulle aktiviteter, og trygge ansatte.

- Samarbeid mellom ulike etater og ledelsesforankring er avgjørende for å sikre gode tjenester.

- FACT-team kan ikke bidra før en «grunnmur» er på plass, som handler om grunnleggende behov (mat, hygiene, stå opp etc.)

- Se på fordeling av ressurser mellom kommune, spesialisthelsetjeneste og FACT, kan handle om økonomi og/eller kompetanse.

- Tid, gode relasjoner og kompetanseheving er nøkkelen til effektiv oppfølging.

- Eksisterende tjenester må styrkes gjennom bedre samarbeid, tilpasning og økt kompetanse for å møte målgruppens behov.

Bidrag fra FACT-team
- FACT-team kan bidra med spesialisert oppfølging og koordinering, men ikke daglige gjøremål.

Organisatoriske utfordringer
- Det er utfordringer knyttet til organisering og samarbeid mellom ulike tjenester, både internt i kommuner og mellom kommuner, internt i spesialisthelsetjeneste og mellom spesialisthelsetjeneste.

- Det er viktig å unngå ansvarsfraskrivelse («pekeleken») og sikre at alle aktører tar ansvar for å gi helhetlige tjenester.

Inkludering i FACT
- Målgruppen inkluderes i varierende grad i FACT-teamene, kan handle om manglende kjennskap til målgruppen i FACT-teamene.

- Det er behov for bedre samarbeid og kjennskap mellom FACT-team, habiliteringstjenestene, og kommunene.

Samhandling mellom FACT og eksisterende tjenester
- Tverrfaglighet er viktig, og innsatsen må være koordinert.

- Tydelig ansvarsfordeling og koordinering mellom FACT-team og kommunale tjenester er nødvendig.

- Tjenestene må tilpasses individuelt, og det bør utarbeides klare vedtak og samhandlingsplaner.

- Pårørende og personene selv må inkluderes i planlegging og oppfølging.

- Ledelsen i ulike instanser må være involvert og støtte arbeidet med målgruppen.

Strukturelle og organisatoriske tiltak
- Tjenestene bør bygges opp fra grunnleggende behov og oppover.

- Det er behov for statlig øremerkede midler og føringer for å styrke tjenestetilbudet.

- Lavterskelmøter og ansvarsgrupper bør etableres for kontinuerlig oppfølging og samarbeid.

- Økt kunnskap og kompetanse om målgruppen blant ansatte er nødvendig.

- Mulighet for å bruke tid. Relasjonsarbeid kan være tidkrevende.

- Tidlig intervensjon og bedre håndtering av overgang barn/ voksen

- Det bør legges til rette for at målgruppen får oppleve tilhørighet og meningsfulle aktiviteter.

Generelle anbefalinger
- Felles forståelse av målgruppens behov og godt samarbeid mellom alle involverte parter er viktig.

- Opprette koordinator for koordinering og evaluere tilbudet

- Tiltakene kan være ressurskrevende, men er nødvendige for å gi et godt tilbud til målgruppen.

- Workshops og nettverksbygging kan bidra til å utveksle erfaringer og støtte hverandre i arbeidet med målgruppen.

NAKU ser at det er behov for å jobbe videre med:
-Å Se til ROP-nettverket i Bergen som har fått til et godt samarbeid, mer innblikk i hva de har gjort og hvordan de har jobbet med å organisere og koordinere samarbeidet mellom de ulike aktørene.

- Å undersøke om hvilken kunnskap Habiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenesten har om FACT, og hvilken rolle Habiliteringstjenestene kan ha i et samarbeid om målgruppen. 

- Få mer kunnskap om de som kan nyttiggjøre seg av FACT blant de som får oppfølging av Habiliteringstjenestene.

- Se nærmere på de store forskjeller blant FACT-team om å inkludere målgruppen, det kan virke som at det er behov for kompetanse om utviklingshemming i noen FACT-team.

- Å tydeliggjøre at personer med utviklingshemming og samtidig psykiske lidelser og/eller ruslidelser har komplekse behov som krever spesialiserte tjenester, og er en av målgruppene for FACT-team.

- Å identifisere gode eksempler, og finne ut hva som kjennetegner de gode eksemplene. Formilde disse gjennom Kunnskapsbanken og NAKUs arbeid.

NAKU takker alle involverte for gode innlegg og innspill gjennom dagen.