Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) har de arbeidet for å gjøre et emne i klinisk rettsmedisin tilgjengelig for vernepleiere. Emnet Generell klinisk rettsmedisin ble åpnet for første gang for sykepleiere i videreutdanning/master ved HVL i 2023. Nå skal også vernepleiere få kunnskap innenfor et område ikke mange kjenner til. Man kan allerede søke om opptak til emnet som starter høsten 2025. Dette er særlig viktig fordi mennesker med ulike sårbarheter er mer utsatt for overgrep enn befolkningen for øvrig.

Naku har snakket med Tone Hee Åker, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, som har forsket på avhør av personer med kognitiv funksjonsnedsettelse. Vi spurte hvorfor hun mener det er nødvendig at flere får tilgang til dette emnet gjennom videreutdanningen hun er involvert i. (Foto: Jan Tore Eriksen)

Viktig med riktig kompetanse tettest på
- For det første er dette et område folk i tjenestene til personer med utviklingshemming opplever at de kjenner for lite til. De som er tettest på personer som enten blir utsatt for kriminelle handlinger og overgrep eller står i fare for å begå kriminelle handlinger selv, er jo nettopp vernepleiere og andre med helse- og sosialfaglig utdanning. Rettsmedisin har vært et fagområde som har vært forbeholdt leger og psykologer, sier Åker, før hun fortsetter:

- Vold og overgrep er et utbredt samfunnsproblem, og noe som får mye medieoppmerksomhet. Ansatte i tjenestene vil kunne lese og høre om personer de selv har vært i kontakt med, og som de kanskje også skal ha kontakt med i fremtiden.

Stadig mer aktuelt
Økt kunnskap om forekomsten av vold og overgrep har ført til utforming av handlingsplaner og tiltak for å forebygge utbredelsen av vold og overgrep, samt behovet for adekvat rettsmedisinsk hjelp til sårbare unge og voksne.

- Selv om politiet har hatt søkelys på vold og overgrep i nære relasjoner, er etterforskning av slike saker krevende. En av grunnene som gjør det ekstra utfordrende for politiet, er mangelen på kunnskap. Politiet mangler den kunnskapen som ansatte i tjenestene har, og ansatte i tjenestene har liten kunnskap om praksisen innen rettsmedisin, og om aspekter ved strafferettspleien. Vitneavhør er et slikt aspekt, og et av de viktigste etterforskningsmetodene. I forbindelse med min doktoravhandling, ble det tydeliggjort at avhør av personer med utviklingshemming er svært utfordrende. Dette er knyttet til kommunikasjon- og språkferdigheter, men også ferdigheter innen emosjonsregulering og konsekvensforståelse. Derfor blir fagpersoners grunnleggende kunnskap om straffeprosess viktig for å ivareta rettsikkerheten til utsatte og sårbare personer.

Økning i antall dommer
Forskning antyder at så mange som 11 % av innsatte i norske fengsler antagelig har en utviklingshemming. I 2020 kom en lovendring som økte terskelen for hvem som kan få en dom til tvungen omsorg, der fengsel ikke er en egnet rehabiliteringsarena. Dette ses på som en av forklaringen til en økning av personer som blir dømt til tvungen omsorg de siste fem årene, en økning som ser ut til å fortsette. Flertallet som får en slik dom, har en utviklingshemming. Erik Søndenaa, førsteamanuensis ved NTNU mener det må god forebygging til i tjenestene, for å gjøre noe med økningen:

- Det er viktig at også ansatte i tjenestene til personer med utviklingshemming, kjenner til det rettsmedisinske, eller rettsosiologiske fagfeltet. Dette både for å forhindre at vold og overgrep skjer, men også for å sikre rettsikkerheten til både fornærmet og mistenkt. Jeg tenker vernepleiefaget har en berettigelse her. Ikke minst fordi personer med utviklingshemming som er dømt for alvorlige lovbrudd, igjen skal leve i et lokalsamfunn, sier Søndenaa.

Hva er rettsmedisin?
Rettsmedisin er et fag hvor målsettingen er å bistå domstolene, påtalemyndigheten, forsvarere og politi med medisinsk fagkunnskap som kan bidra til å oppklare og belyse en sak. På denne måten er det et helt spesielt samfunnsoppdrag. Tone Hee Åker forteller:

- Klinisk rettsmedisin handler om undersøkelse av levende personer, og selv om det er leger som har det faglige ansvaret for disse undersøkelsene, vil det være viktig at blant annet vernepleiere har grunnleggende kunnskap om hvordan og hvorfor slike undersøkelser gjennomføres. En vernepleier med god kunnskap om den utsattes historie og omgivelser vil kunne utgjøre en viktig ressurs, for eksempel som følgeperson under avhør og undersøkelse. Ansatte med denne kompetansen kan også bistå under rettsforhandling om det kommer til det.

- Jeg vil trekke frem et annet aspekt. Det er ikke bare etter kontakten med politiet at en vernepleier med videreutdanning i klinisk rettsmedisin kan bidra med slik kunnskap. Ansatte i tjenestene vil også kunne gjenkjenne tegn på vold og overgrep for å avdekke slike hendelser, og bistå den utsatte til kontakt med riktige instanser, sier Åker.

Søknadsfrist
Videreutdanningen i klinisk rettsmedisin har søknadsfrist den 15. april. Emnet er et 15 studiepoengs emne, og er en del av en fleksibel master i kliniske spesialiteter i sykepleie.

- Med min bakgrunn som vernepleier og det arbeidet jeg har gjort knyttet til forskning om vold, overgrep og avhør av personer med utviklingshemming, har jeg bidratt i arbeidet med studieplan og med undervisning, og mener dette absolutt er relevant for vernepleiere, avslutter Åker.

For å vite mer om denne utdanningen kan man lese om den på Høgskulen på Vestlandet sine hjemmesider. For ytterligere spørsmål kan man ta kontakt med professor Kjersti Alsaker og spesialsykepleier og leder for overgrepsmottaket i Vestfold, Linda Mølgaard Gustavsen som har det faglige ansvaret for utdanningen. Om du ønsker å lese mer om avhør av personer med kognitiv funksjonsnedsettelse, kan du lese om det i kunnskapsbanken til Naku.