5. og 6. mai var referansegruppen til NAKU samlet til møte i Trondheim. Over to dager jobbet gruppen med temaet hvordan personer med utviklingshemming kan påvirke samfunnet og hvordan flere personer kan stemme ved politisk valg.

Referansegruppen består av: (Fra venstre på bildet) Trine Ødegaard, Elisabeth Langø, Audun Øyen, Stig Roar Olsen, Bent Rehn Kristensen, Hanne-Therese Berg Vangen og Lennart Sølsnes Røsten (midten foran).  I tillegg deltar Aud Elisabeth Witsø og Linda Barøy fra NAKU og Sylvia Aasen fra Vernepleierutdanningen NTNU. 

Tidligere har referansegruppen laget en hobbykatalog som skal gi inspirasjon til aktiviteter man kan gjøre hjemme. Hobbykatalogen er  utviklet som et verktøy både for personer med utviklingshemming og for ansatte i tjenestene.

I referansegruppemøtene bruker vi workshopmetodikk og veksler mellom korte innledninger til temaer ved vår erfaringsmedarbeider, bruk av illustrasjoner og bilder, gruppearbeid og felles diskusjoner og oppsummeringer underveis. Vi har hyppige pauser og tilpasser også aktivitet etter hva gruppen er opptatt av underveis.  

Synliggjøring og påvirkning
Den første dagen diskuterte referansegruppen hvordan man kan påvirke i samfunnet. Deltakerne pekte på mange ulike former for påvirkning: gjennom å være med i brukerråd, å si fra i media, medlemskap i interesseorganisasjoner, deltakelse i demonstrasjoner eller andre markeringer, og annet engasjement i politikk. Å stemme ved valg og møte politikere på valgstands ble også trukket fram som måter å påvirke beslutninger på.

Samtidig understrekte referansegruppen at påvirkning også skjer i det små – gjennom samtaler med familie, venner og nettverk. Et tema gruppen var opptatt av er holdninger og kommunikasjon i møte med andre. Flere fortalte om situasjoner der personer med utviklingshemming ikke blir snakket direkte til, eller blir møtt på lite respektfulle måter. Referansegruppen diskuterte hvordan manglende forståelse om og usikkerhet rundt utviklingshemming kan påvirke samhandling, og at det er viktig med gode holdninger i samfunnet. Å bli møtt som en likeverdig person ble trukket fram som veldig viktig. Flere var opptatt av at personer med utviklingshemming selv kan bidra til å opplyse «folk flest» hvis de slipper til. Dette kan de gjøre ved å være synlig, både i tradisjonelle medier og i programmer hvor personer med utviklingshemming selv kommer til orde.

Politikkens betydning i hverdagen
Referansegruppen fortalte at politikk oppleves både viktig og vanskelig, noen ganger veldig vanskelig. Flere sa at språket som brukes i politikk og av politikere er krevende å forstå, noe som gjør det vanskelig å følge med og delta.

Samtidig kom det frem at politikk har stor betydning for hverdagslivet deres, blant annet når det gjelder:

- tilgang til tjenester og støtte
- bolig og boforhold
- arbeid og aktivitetstilbud
- transport og fritid

Diskusjonene i gruppen var også innom forskjeller i tjenestetilbud, for eksempel brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og andre kommunale tjenester. Gruppa fortalte at tilbudene varierer, og at mange ønsker større innflytelse over egen hverdag.

Referansegruppen trakk også frem andre politiske temaer som transport, arbeid og dagsentertilbud. Flere uttrykte bekymring for nedbygging av dagtilbud og påpekte hvor viktig arbeid og aktivitet er – både for struktur i hverdagen, sosialt fellesskap og mestring.

Flere i referansegruppen har erfaringer fra brukerrådsarbeid. De opplever at det er mulig å påvirke lokalt, men også at ikke alle saker fører fram. Eksempler fra kommunalt arbeid og dialog med tjenestene illustrerte hvordan brukerstemmer kan bidra til endringer, samtidig som det fortsatt er barrierer.

Valg og tilgjengelighet
På dag to var valg og demokrati hovedtema. Referansegruppen ble orientert om at Valgdirektoratet ønsker innspill til hvordan stemmesedler og valginformasjon kan gjøres mer tilgjengelig. Det var enighet om at dette er viktig for å sikre at alle kan delta i demokratiet.

I gruppearbeid kom det fram at alle deltakerne hadde stemt ved forrige valg, men at det fortsatt finnes utfordringer knyttet til gjennomføring og forståelse. Mange understreket behovet for tydelig informasjon og god støtte i hele prosessen.

Erfaringer og utfordringer:
- Mange opplever at politikere ikke holder det de lover
- Vanskelig å vite hva man skal stemme på
- Politiske debatter kan være vanskelige å følge
- Opplevelse av at politikere kan være vanskelige å forstå
- Ikke alle får nok støtte til å snakke om politikk i hverdagen
- Viktig å vite hvor og hvordan man kan stemme (for eksempel forhåndsstemming)
- Behov for tydelig informasjon om legitimasjon og hva som kreves for å stemme

Hva er god hjelp:
- Enkel, kort og tydelig informasjon (stikkord, store bokstaver)
- Få god tid til å forstå informasjon
- Opplæring og veiledning, ikke bare informasjon på nett
- Mulighet til å snakke med noen man stoler på (familie, ansatte)
- Nøytral informasjon om partier og standpunkt

Forslag til tiltak:
- Ansatte og tjenester må sette av tid og gi støtte i god tid før og under valg
- Informasjon om valg bør forklares steg for steg (fra A til Å)
- Det bør være lett å finne ressurser om valg
- Det bør utvikles flere tilgjengelige ressurser, for eksempel i NAKUs kunnskapsbank
- Utvikling av en egen «valgkatalog» for personer med utviklingshemming, som forklarer hva valg er og hvordan man stemmer. Valgkatalogen kan inneholde enkel tekst, bilder, og informasjon om politikk og partier, legitimasjon og selve gjennomføringen av valget
- Samarbeid med og mellom de som formidler informasjon, og på en forståelig måte

Referansegruppen snakket også om at valg kan være vanskelig og kan oppleves kjedelig, og at det er viktig å godta dette. Samtidig viste diskusjonene i gruppen et tydelig ønske om at flere må få bedre mulighet til å delta – og at god og enkel informasjon og tilrettelegging kan gjøre det mulig.

Videre arbeid
Referansegruppemøtet ble avsluttet med evaluering og innspill til videre arbeid. Temaer som arbeid, kompetansebevis, utdanningsmuligheter og arbeidsmiljø ble løftet som aktuelle for kommende møter. Men først skal gruppen hjelpe NAKU med å videreutvikle forslaget om å lage en «valgkatalog».

Det ble også uttrykt ønske om fortsatt fokus på medvirkning, synlighet og rettigheter – og om å invitere flere inn i dialogen framover.

Referansegruppemøtet viste et sterkt engasjement for å påvirke både tjenester og samfunn, og viste hvor tett sammenheng det er mellom politikk og hverdagsliv.