Trøndelag fylkeskommune arrangerte 3. september en samling for de videregående skolene i fylket. Temaet var individuelt tilrettelagt opplæring, med særlig vekt på dilemmaer og utfordringer skolene står overfor. Alle de 32 offentlige videregående skolene i Trøndelag var til stede, sammen med representanter fra PP-tjenesten.

Flere innlegg bidro til å belyse temaet fra ulike perspektiver. Bjarne Kristian Lervang fra fylkeskommunen innledet dagen med refleksjoner rundt utfordringer skolene står overfor. Et av hovedpoengene hans var at det kan være krevende å svare på forventninger om et optimalt skoletilbud. Videre oppfordret han deltakerne til å våge å snakke om at et tilbud noen ganger kan være tilfredsstillende, selv om det ikke er optimalt.

Eivind Bjerksetmyr fra NAKU reflekterte over utfordringer elever med utviklingshemming kan møte i overgangen fra videregående skole til arbeidsliv. Hovedbudskapet hans var betydningen av å etablere gode samarbeidsrelasjoner med kommune og Nav, og at enkeltmenneskene i organisasjonene er avgjørende for å lykkes.

Marit Olave Riis-Johansen representerte Norsk forbund for utviklingshemmede. Hun oppfordret skolene til å ha høye ambisjoner på elevenes vegne og tro på deres potensial. Mange elever opplever at det stilles for lave forventninger til dem. Deltakerne fikk også et kort innblikk i en artikkel som belyste at noen elever med utviklingshemming kan lære å lese, selv om de ikke har utviklet ordinært talespråk.

Mats Andreas Gilberg fra Tiller videregående skole presenterte sine tanker om helhetlige tilbud og hvordan skolen har organisert individuelt tilrettelagt opplæring. Han beskrev et stort behov for en struktur der kompetansen til de ansatte kan utnyttes på tvers. Samtidig reflekterte han over betydningen av tydelige rammer for organiseringen, samtidig som elevens behov står i sentrum.

Lis Cathrin Stavrum og Elise Mastad Rønning fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) bidro med en drøfting av dilemmaer knyttet til organisering i grupper. De pekte på at elevens behov alltid må stå i sentrum, og at skolen skal tilpasse seg elevene, ikke motsatt. Videre problematiserte de hvordan lovkravene til sakkyndig vurdering er med på å forme vurderingene, og hvordan skolene bør bruke disse i arbeidet med individuell opplæringsplan. Stavrum og Rønning fulgte også opp innlegget fra NAKU. De understreket betydningen av å rette oppmerksomheten mot veien videre allerede ved oppstarten i videregående skole. Målet er å få klarhet i hva innholdet i opplæringen for den enkelte bør konsentrere seg om, og hva aktørene rundt eleven skal samarbeide om.

Etter innleggene arbeidet deltakerne videre i gruppediskusjoner. Ved hvert bord satt representanter fra PPT og skolene sammen og drøftet problemstillinger knyttet til innleggene.

Deretter fulgte et innlegg om temaet opplæring versus helse. Flere skoler opplever å ha elever med behov for oppfølging som grenser opp mot helsehjelp. Helsehjelp skal gis av helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Hvilket regelverk tilretteleggingen faller inn under, har betydning for hvem som har det økonomiske ansvaret. Skolene beskriver dette som krevende, og opplever at det kan være vanskelig å få kommunene til å ta sitt ansvar.

Dagen ble avsluttet med informasjon om endringer i tilskudd til lærebedrifter for lærekandidater, før deltakerne fikk anledning til å gi tilbakemelding etter årets inntak.

Samlingen ga deltakerne faglige perspektiver og konkrete refleksjoner knyttet til utfordringer skolene møter i hverdagen.

(Dette er en nyhetssak og vil ikke bli oppdatert.)