Dette var hovedtemaet da Habiliteringstjenesten for barn og unge, og Habiliteringstjenesten for voksne ved St. Olavs hospital, inviterte til sin 32. høstkonferanse på Quality Hotel Panorama i Trondheim 14. oktober.

Arrangementskomiteen fra venstre: Frode Dragsten, Kari Storhaug Schanke, Monica Ølmheim, Wenche Hukkelås, Katalin E. Kopeczi og Anne- Lise Lenes. Foto: NAKU

Høstkonferansen 2026
Konferansen samlet fagpersoner i sørdelen av fylket, som i sitt daglige arbeid møter barn, unge og voksne med utviklingshemming og andre funksjonsnedsettelser. Gjennom dagen ble ulike sider ved arbeidet belyst gjennom innlegg om forskning, psykisk helse, utredning og behandling av psykiske lidelser, forebygging, selvbestemmelse og ivaretakelse av hjelpere. Et gjennomgående tema var hvordan kunnskap, samarbeid og forståelse kan bidra til bedre tjenester og økt livskvalitet.

- Det var 125 deltakere, representert fra barn, ungdomsskole- og videregående, BOA, avlastningstjenesten for barn- og unge, ambulerende team, ulike kommunale og private aktører som tilbyr tjenester til personer med utviklingshemming, dagtilbud, Kulturenheten, St. Olavs hospital, arbeidsrettede tiltak, NFU og pårørende, forteller to av arrangørene Monica Ølmheim og Wenche Hukkulås.  

Psykisk helse i habiliteringstjenestene
Sissel Gråvråkmo og Ingvild S. Dybvik fra Habiliteringstjenesten ved St. Olavs hospital innledet konferansen med innlegg om psykisk helse i habiliteringen av henholdsvis barn og voksne med utviklingshemming.

Gråvråkmo snakket om hvordan kognitive forutsetninger og eksekutive funksjoner kan påvirke både hverdagsfungering og psykisk helse hos barn og unge med utviklingshemming. Hun pekte på diagnostiske utfordringer og beskrev barrierer som kan gjøre tilgangen til psykiske helsetjenester vanskelig. Betydningen av å forstå psykiske helseutfordringer i lys av personens omgivelser og livssituasjon ble særlig fremhevet.

Dybvik ga innblikk i hvordan Habiliteringstjenesten for voksne arbeider når personer med utviklingshemming blir henvist med mistanke om psykiske lidelser. Hun presenterte kunnskap om forekomst av psykiske lidelser i gruppen og beskrev vanlige tilstander som angst, depresjon, tvangslidelser og psykoser. Samtidig understreket hun hvordan utredning og behandling ofte må tilpasses den enkeltes kommunikasjonsevne, kognitive forutsetninger og livssituasjon.

Hva vet vi om det som påvirker psykisk helse hos personer med utviklingshemming?
Stian Slotnes Larsen fra NAKU holdt foredrag om sammenhengen mellom utviklingshemming og psykisk helse, og om forhold som kan fremme eller utfordre god psykisk helse. Han la blant annet vekt på betydningen av kosthold, søvn, fysisk aktivitet, meningsfull fritid, gode relasjoner og noe å gjøre på dagtid.

Innlegget belyste hvordan hverdagsvansker, krav fra omgivelsene og manglende tilrettelegging kan påvirke fungering og livskvalitet. Larsen tok også opp utfordringer knyttet til identifisering, utredning og behandling av psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming. Temaer som utfordrende atferd, diagnostisk overskygging, kommunikasjon og behovet for bedre samhandling mellom tjenestene sto sentralt.

Innleggelse i psykisk helsevern og veien hjem
Ida Brevik og Esten Furan fra Regional enhet for psykiatri, utviklingshemming og autisme (RPUA) ved St. Olavs hospital tok for seg innleggelse i psykisk helsevern og overgangen tilbake til hjemmet etter utskrivning. De beskrev hvordan alvorlige psykiske helseutfordringer hos personer med utviklingshemming kan gjøre innleggelse nødvendig, og understreket betydningen av god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen og pårørende.

Behovet for individuelt tilpasset oppfølging både under innleggelsen og i tiden etterpå ble trukket fram som en forutsetning for en trygg overgang og best mulig videre bedring. De understreket også viktigheten av at ansatte fra kommunale bo- og habiliteringstjenester følger personen tett den første tiden. Når behandlingsstedet ligger langt fra hjemmet, kan adskillelsen fra kjente personer, rutiner og omgivelser medføre økt belastning og redusert fungering. Kunnskap om personens kommunikasjon, støttebehov og fungering i stabile perioder ble derfor fremhevet som avgjørende for god behandling og oppfølging.

Selvivaretakelse av hjelpere
Sara Hjulstad Bækkerud fra RVTS Midt satte søkelyset på ivaretakelse av hjelpere. Ansatte i helse- og omsorgstjenestene kan over tid stå i krevende situasjoner preget av vold og trusler, nærhet til andres lidelse, emosjonelle belastninger og stort ansvar. Slike forhold kan bidra til belastningsreaksjoner og helseplager.

Innlegget løftet fram betydningen av selvivaretakelse, men understreket også at forebygging av omsorgstretthet er et felles ansvar på arbeidsplassen. Veiledning, fagutvikling, debriefing etter belastende hendelser, kollegastøtte og ledere som legger til rette for refleksjon og åpenhet, ble trukket fram som viktige tiltak. Et sentralt budskap var at gode tjenester forutsetter at også hjelperne blir ivaretatt.

Erfaringer fra Steinkjer kommune
Martin Waagen, vernepleier og fagkoordinator, og Mona Alstad, enhetsleder i psykisk helse og rus i Steinkjer kommune avsluttet konferansen med erfaringer fra kommunens arbeid med psykisk helse hos personer med utviklingshemming. Innlegget ga et kommunalt perspektiv på hvordan tjenestene kan oppdage tegn på psykisk uhelse, bidra til at personer får hjelp tidlig og tilrettelegge støtte ut fra den enkeltes behov. 

Kunnskap må omsettes i praksis
Høstkonferansen 2026 viste bredden i spørsmålene som oppstår i arbeidet med psykisk helse hos personer med utviklingshemming, fra forebygging og tidlig oppdagelse til utredning, behandling og oppfølging. Samtidig minnet temaet om selvivaretakelse om at kvaliteten på tjenestene også henger sammen med hvordan ansatte blir støttet og ivaretatt i en krevende arbeidshverdag.

For å fremme god psykisk helse må kunnskap omsettes i praksis gjennom faglig kompetanse, godt samarbeid og tjenester som tar utgangspunkt i den enkeltes behov, rettigheter og muligheter for selvbestemmelse.

- Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på konferansen, blant annet at det var praksisnært og med fokus på både bruker og hjelper. Deltagerne synes det var et viktig tema, som nyttig, forteller Monica og Wenche,

- Som arrangører er også veldig fornøyd med både presentasjoner, engasjement og oppmøte.

I evalueringsskjemaet som fylles ut etter konferansen, blir deltakerne bedt om å sette opp ønsker for tema til neste års konferanse. Dette blir tatt med i planleggingen da Høstkonferansegruppa allerede på nyåret samles og begynner planlegging av ny konferanse, den 33. i rekka.

- Etter ønske fra deltakere vil vi neste år annonsere datoen for konferansen så fort vi har den klar, samt at det sendes ut en «teaser» om tema for konferanse allerede før sommerferien, forteller arrangørene.