Arbeids- og sosialkomitèn leverte nettopp et forslag til vedtak til Stortinget hvor Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal foreslå konkrete tiltak som styrker levekår og rettigheter for personer med utviklingshemming. Det er 20 år siden ansvarsreformen ble gjennomført. Formålet med reformen var å bedre levekårene for personer med utviklingshemming, og gi personer med utviklingshemming en likestilt tilværelse med den øvrige befolkningen. Stortinget besluttet da å avvikle de fylkeskommunale institusjonene for personer med utviklingshemming. Institusjonsomsorgen var til hinder for at personer med utviklingshemming fikk oppfylt sine grunnleggende rettigheter til selvbestemmelse, privatliv, familieliv og samfunnsdeltakelse. Det ble også avdekket bruk av tvang og vold i institusjonene.

Tiden er moden for en ny gjennomgang av levekårene for mennesker med utviklingshemming, samt å vurdere hvor langt vi har kommet i å gjennomføre ansvarsreformens mål. Følgende spørsmål blir belyst i meldingen:

• Har personer med utviklingshemming likeverdige levekår?

• Behandles personer med utviklingshemming som likestilte samfunnsborgere?

• Er det lagt til rette for deltakelse i samfunnet?

• Hvordan ivaretas retten til selvbestemmelse?

• Tilbyr samfunnet nødvendig beskyttelse?

• Får personer med utviklingshemming den bistand de trenger?

  Det er ønskelig å se på hvilke verdier som skal ligge til grunn for arbeidet på feltet, og hvilke politiske mål som skal styre utviklingen. Målet med meldingen er at den skal bidra til økt debatt og oppmerksomhet rundt situasjonen for mennesker med utviklingshemming.

  Levekårene til mennesker med utviklingshemming berører mange samfunnsområder. Det er store variasjoner mellom sektorene og på tvers av sektorene når det gjelder hvilken kunnskap man har om situasjonen for mennesker med utviklingshemming og hvilke regler, ordninger og tiltak som er etablert.
  Det mangler oppdatert og pålitelig kunnskap om flere av områdene som omtales i statusgjennomgangen.Faktabeskrivelsene og uttalelsene fra høringsinstansene viser at det på noen områder finnes god kunnskap om den faktiske situasjonen. Det er etablert et stort mangfold av regler, ordninger, tiltak og instanser som skal sørge for gode levekår for personer med utviklingshemming ofte hjemlet i den alminnelige helse- og omsorgs-, skole- og arbeidslovgivningen. Her er det nærliggende å se på hvordan regler og ordninger gjennomføres i praksis og utfordringer knyttet til gode prosesser og samhandling.
  
  Innstilling 127 S (2013-2014) kan du lese i sin helhet her