Forskning på skoletilbudet til barn med utviklingshemming kan grovt sett plasseres i to grupper. Den første gruppen omhandler effekten av integrering/inkludering. Det vil si hvilket læringsutbytte har elever som tradisjonelt sett har fått undervisning i spesialskoler eller spesialklasser, av å få undervisning i vanlige skoler og klasser. En ønsker altså å finne ut om det er en bedre effekt i integrerte settinger eller om segregerte settinger gir best effekt. Den andre gruppen kan kalles normativ forskning. I denne gruppen er integrering og inkludering et mål i seg selv og fokuset er rettet mot hvordan skal man realisere og i hvilken grad har en oppnådd inkluderingsideologien. Du kan lese mer om forskning knyttet til dette her.

I forhold til skole og opplæring bruker en ofte, som i teksten her, begrepene integrering og inkludering. Enkelte mener at en ikke trenger å skille mellom dem, men det kan være vesentlige forskjeller – det kommer an på hva en legger av meningsinnhold i dem. Slik begrepene vanligvis brukes i dag så er integrering mer statisk enn inkludering. Integrering forstås i skolesammenheng som om barn med eksempelvis utviklingshemming får opplæring er på samme sted og skole som alle andre barn. Barn i spesialskoler er ikke integrerte, mens barn i vanlige skoler er det. Dette blir ofte kalt fysisk integrering. Når vi snakker om sosial integrering, mener en at det er relativ hyppig kontakt mellom barn med og uten utviklingshemming eller andre funksjonsnedsettelser. Noe av kritikken mot begrepet integrering er at en fokuserer og dermed bekrefter skillet mellom de barna som skal integreres - eksempelvis utviklingshemmete – og alle de andre "vanlige" barna. På en slik måte kan begrepet være med å opprettholde et skille som en prøver å bryte ned. Derfor er det mange som heller bruker begrepet inkludering. Inkludering representerer et perspektivskifte hvor en fokuserer på prosesser på hvordan skoler kan ta imot alle barn uavhengig av forutsetninger og motvirke ekskludering av barn som ikke tilhører majoriteten. En fokuserer dermed også på omgivelsene og ikke det enkelte barn. En kan jo hevde at hvordan en bruker begreper har liten betydning for det praktiske skoletilbudet som barn mottar, men det kan være med på å påvirke hvordan vi forstår hva skoletilbudet skal være. Integrering har vi oppnådd når alle barn mottar sin undervisning på samme sted, mens inkludering innebærer hvordan skoler strekker seg mot å tilpasse seg alle barn og gi et tilfredsstillende skoletilbud til alle og hvor ingen blir ekskludert. En kan si at inkludering er oppnådd når begrepet har mistet sin verdi – når alle elever får undervisning og opplæring tilpasset sine forutsetninger sammen med alle andre barn.

Du kan lese mer om forskning og eksempler på inkludering i kunnskapsbanken.