Boka bygger på tre overordnete perspektiver. Det første perspektivet er livsløp. Forskerne har fulgt de samme familiene fra barna var små og fram til overgangen til voksen alder, og løfter frem ulike tema i livsløpet slik som erfaringer fra skolen, samarbeid med hjelpeapparatet, risiko for skilsmisse m.m. Det andre perspektivet knytter an til politiske idealer; hvordan realiseres idealene i hverdagen til disse barna og familiene. Det siste perspektivet har en samfunnsvitenskapelig profil og viser tiltema som er viktige i alle barns oppvekst og hverdag: erfaringer med barnehage og skole, foreldres håndtering av balansen mellom familie og arbeid, barnas forhold til jevnaldrende, og i tillegg familienes erfaringer med hjelpeapparatet.
Boka forteller oss at mye har skjedd siden 1997, men fortsatt er det en del utfordringer til disse familiene. Først og fremst handler det om økende segregering i skole og fritid. De fleste starter i ordinær barnehage sammen jevnaldrende, men i løpet av skoletiden havner så mange som 71,8% av funksjonshemmede i tilbud utenfor vanlig klasse.
Familienes erfaringer med hjelpeapparatet er blandede og til dels belastende. Mange erfarer at informasjon om ordninger og rettigheter er tilfeldig. Hjelpeapparatet oppleves fragmentert og lite oversiktlig og man er avhengig av å treffe rett person.
Videre fant man i undersøkelsen at det ikke er høyere skilsmisserate blant foreldre til funksjonshemmede barn sammenlignet med andre familier.
Boka kan bestilles fra Gyldendal.