Det enkle svaret på det spørsmålet er ja, det kan dagtilbudene være!

«Det er ingen som framsnakker dagtilbudene». Dette ble sagt av en leder ved et dagtilbud i en kontekst der lederen hadde fortalt oss om alt arbeidet som gjøres ved dagtilbudet for å bidra til meningsfulle dager for deltakerne. Dette sådde en spire til å undersøke nærmere om hvordan dette landskapet ser ut i Norge. I tillegg var NAKU samarbeidspartner i forsøks- og utviklingsprosjektet Veier mot målet (Wangen, 2019) . Resultatene i prosjektet antydet at dagtilbud er en mulig vei til ordinært arbeidsliv, og ble et utgangspunkt for denne studien. 

NAKU har kartlagt dagtilbudenes bidrag til deltakelse i ordinært arbeidsliv for personer med utviklingshemming i Norge. Så vidt vi vet, er dette den første undersøkelsen av sitt slag her til lands. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Nordisk velferdsforskning. 

Datagrunnlaget i studien er en elektronisk spørreundersøkelse blant ledere av dagtilbud i Norge. Vi sendte undersøkelsen til alle landets kommuner, og vi fikk tilbakemelding fra 73% av kommunene i Norge.

Studien undersøker om;
a) kommunale dagtilbud bidrar til at personer med utviklingshemming deltar i ordinært arbeidsliv, og hva er eventuelt omfanget?

b) anser lederne av dagtilbudene det som en oppgave for dagtilbudet å bidra til at personer med utviklingshemming deltar i ordinært arbeidsliv?

c) kjenner dagtilbudet til arbeidsinkluderingsmetodikken Supported Employment (SE), og benytter de SE overfor personer med utviklingshemming for deltakelse i ordinært arbeidsliv?

Betydningen av arbeid i denne konteksten innebærer deltakelse på ordinære arbeidslivsarenaer.

Dagtilbudenes bidrag til deltakelse i ordinært arbeidsliv
Studien viser at omtrent halvparten av kommunene i utvalget (n=168) bidrar til deltakelse i ordinært arbeidsliv for personer med utviklingshemming. Totalt oppga respondentene at 226 brukere av dagtilbudene deltar i ordinært arbeidsliv, noe som tilsvarer et estimat på 369 personer, på landsbasis. Dermed viser denne studien at dagtilbudene bidrar til at omtrent like mange personer med utviklingshemming deltar i ordinært arbeidsliv, som NAV bidrar med gjennom arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O), og Stiftelsen Helt Med. 

Tilrettelegging for deltakelse i ordinært arbeidsliv - en del av dagtilbudenes oppgave?
Resultater i studien viser at lederne som mener tilrettelegging for deltakelse i ordinært arbeidsliv ikke er en oppgave for dagtilbudet, likevel bidrar til slik deltakelse for personer med utviklingshemming. De bidrar imidlertid i mindre grad enn lederne som mener det er en oppgave for dagtilbudet. I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven (2011) blir dagtilbud opprettet som et velferds- og aktivitetstiltak. Det kan tyde på at dagtilbudene i denne studien påtar seg en rolle ut over det som er forventet av dem.

Om Supported employment (SE)
Det er kun 4,5 prosent av dagtilbudene i studien som oppgir at de benytter SE. Dagtilbudene som oppgir at de ikke benytter SE, utfører elementer fra noen av trinnene i femtrinnsmodellen i arbeidet med å bidra til deltakelse i ordinært arbeidsliv for personer med utviklingshemming. Studien viser at elementer ved Supported Employment benyttes i dagtilbudene selv uten kjennskap til metoden. Det å kartlegge jobbønsker, samarbeide med arbeidsgivere, følge opp personene og å ha dialoger med personene og bedriftene som dagtilbudene oppgir at de utfører, er naturlige steg i prosessen mot ordinært arbeidsliv, uavhengig av om dagtilbudene har kjennskap til SE eller ikke.

Oppsummering og konklusjon
Resultatene viser at dagtilbudene i denne studien bidrar til realisering av retten til arbeid, selv om dette ikke er en del av deres oppgaver, og til tross for manglende system og støtteordninger for arbeidsinkludering. Omfanget er på høyde med andre tiltak for arbeidsinkludering. Dagtilbud kan på denne måten bidra til at flere personer med utviklingshemming får oppleve de positive effektene forskning viser at arbeid har. Det er god grunn til å fremheve og anerkjenne dagtilbudene som arbeidsinkluderingsarenaer!

Studien har følgende konklusjon:
«Resultatene viser at dagtilbud er en mulig vei til deltakelse i ordinært arbeidsliv, slik som undersøkelsen til Wangen (2019) antydet, og er i samsvar med vår hypotese. Studien peker også på at det er god grunn til og i tråd med Langemyhr og Haukelien (2022) å fremheve og anerkjenne dagtilbudenes betydning for realisering av deltakelse i ordinært arbeidsliv for personer med utviklingshemming. Studien viser at dagtilbudene i stor grad bidrar til å oppnå deltakelse i ordinært arbeidsliv, men at arbeidet de utfører, er underkommunisert. Engeset et al. (2015) har pekt på at dagtilbud har lav status og verdi i samfunnet. Det er mulig å undres over om lav status kan stå i veien for at dagtilbudenes innsats og arbeid blir oppdaget og anerkjent. Studien viser også at selv når kjennskap til SE ikke er til stede, kan elementer ved metoden være nærliggende å benytte når man er opptatt av arbeidsinkludering.

Kunnskap avdekket i studien kan benyttes i arbeidet med å øke arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming. Det er behov for flere studier hvor man undersøker dagtilbudenes bidrag til ordinært arbeidsliv og hvilken måte dagtilbudene tilrettelegger og følger opp ordinært arbeidsliv på» (Barøy, Witsø, Berge og Ellingsen, 2024, s 234).

Les hele artikkelen på tidsskriftet Nordisk velferdsforskning.