Som klinisk barnevernspedagog og familieterapeut har jeg gjennom mange år arbeidet med mennesker i krevende livssituasjoner. I 2018 ble jeg ansatt som høyskolelektor ved vernepleierutdanningen på VID vitenskapelige høyskole. Her ble jeg invitert med i et samarbeidsprosjekt om traumebevisst forståelse (TBF) i møte med personer med utviklingshemming, ledet av Hanne Line Wærness. 

TBF var et tema jeg var godt kjent med fra barnevernsarbeid, men som i liten grad var utbredt i tjenester til personer med utviklingshemming. Etter hvert som jeg fikk erfaring med vernepleierfaget, ble jeg opptatt av hvordan uttrykkene til personer med utviklingshemming ble forstått og imøtekommet av tjenesteytere - og hvor vanskelig dette til tider kunne være, for begge parter. Jeg ønsket derfor å arbeide videre med å utvikle traumebevisst forståelse og traumebevisst omsorg sammen med praksisfeltet.

Dette skriver Oliva Teigland. NAKU ønsker å presentere doktorgradsarbeid som er aktuelle for tjenester til personer med utviklingshemming. Vi har utfordret Teigland til å skrive litt om sitt arbeid.

Utgangspunktet for prosjektet
PhD-prosjektet var praksisfeltets ønske om, og behov for, økt kunnskap til å møte sammensatte vansker hos personer med utviklingshemming. Det var et ønske om å utvikle kunnskap om TBF, og gjennom prosjektet ble det naturlig å undersøke hvorvidt TBF kunne brukes sammen med rammeverket positiv atferdsstøtte (PAS).

I et samarbeid mellom VID vitenskapelige høyskole, en kommune og Norsk forskningsråd ble det utarbeidet en offentlig PhD-ordning for å imøtekomme behovet for økt kunnskap om TBF.

Traumebevisst forståelse (TBF)
Traumebevisst forståelse handler om å ha kunnskap om traumer, mens traumebevisst omsorg viser til hvordan kunnskapen brukes i møte med andre. Studier har vist at en stor del av befolkningen opplever belastende livshendelser som virker inn på deres fungering og livskvalitet. Personer med utviklingshemming opplever, statistisk sett, flere livsbelastninger enn befolkningen for øvrig, og de kan lettere utvikle traumesymptomer. Det er nyttig å være bevisst på dette når man møter personer med utviklingshemming.

Å arbeide ut fra en traumebevisst forståelse innebærer å søke kunnskap om personens livserfaringer og være nysgjerrig på hvordan disse erfaringene har preget personens utvikling og fungering. Hvordan personen forstår og håndterer sin hverdag, kan gi verdifull informasjon om dette. Når man tilbyr et omsorgsmiljø som er tilpasset personens forståelse og strategier, arbeider man ut fra en traumebevisst omsorg. Det er ingen enhetlig forståelse av hva traumebevisst forståelse er, men trygghet, relasjoner og mestring er tre pilarer (Bath & Seita, 2018), som ofte brukes i Norge. Trygghet, tillit, valgmuligheter, samarbeid og myndiggjøring er også fremmet som essensielt i en traumebevisst tilnærming (SAMSHA, 2023).

Mer informasjon om TBF i kunnskapsbanken.

Positiv atferdsstøtte (PAS)
Positiv atferdsstøtte er et rammeverk som etterstreber en helhetlig tilnærming i møte med personer med utviklingshemming, og deres nettverk. Rammeverket legger til rette for intervensjoner som kan forebygge og/eller behandle atferd som utfordrer. Arbeidet har til hensikt å øke livskvalitet og deltakelse, hvor nøkkelkomponenter er 1) rettigheter og verdier, 2) teoretisk og evidensbasert kunnskap, samt 3) prosesser og strategier. Gjennom disse strategiene ønsker en å redusere faktorer i miljøet som påvirker atferd negativt, samt å styrke individets ferdigheter slik at atferd som ikke er hensiktsmessig kan erstattes med nye og mer tilpassede ferdigheter. Intervensjoner kan iverksettes for større eller mindre grupper og/ eller direkte til enkeltpersoner, basert på kartlegging etterfulgt av funksjonell analyse. Det helhetlige arbeidet legger til rette for intervensjoner på mange samtidige plan - en multielement tilnærming (Gore et al., 2022).

Les også artikkel om PAS i kunnskapsbanken.

Utvikling av traumebevisst forståelse i tjenestene
Det er publisert en artikkel fra prosjektet i Fontene Forskning. Artikkelen presenterer en refleksiv kunnskapsmodell som ble brukt i flere boliger for å tilføre traumebevisst forståelse og utvikle traumebevisst omsorg til personer med utviklingshemming.

I studien deltok 9 miljøterapeuter som yter tjenester til personer med utviklingshemming, og som arbeider i to forskjellige bofellesskap. De ansatte i begge boligene etterspurte veiledning i forhold til en konkret beboer med utviklingshemming og psykisk lidelse. Vi benyttet den refleksive kunnskapsmodellen som veiledningsverktøy, og jeg intervjuet miljøterapeutene om de opplevde kunnskap om TBF og den refleksive kunnskapsmodellen som nyttig.

Resultatene viste at miljøterapeutene opplevde at de utviklet en ny forståelse og de beskrev at de begynte å møte beboerne på en ny og mer hensiktsmessige tilnærming, i tråd med TBF.

Lenke til artikkelen, Miljøterapeuters erfaringer i møte med personer som har utviklingshemming og psykisk lidelser, av Teigland, Syrstad og Slettebø (2024) 

Gjennom dette prosjektet har jeg fått deltatt i mange refleksjonssamlinger med miljøterapeuter og miljøarbeidere som yter tjenester til personer med utviklingshemming og komorbide tilstander. Det har vært spennende å følge ulike personalgrupper og se hvordan de, gjennom refleksiv praksis, har arbeidet med egne forståelser som utgangspunkt for å videreutvikle sin praksis i møte med tjenestemottakerne. Det har vært mange gylne øyeblikk.

Å få jobbe samme med praksisfeltet i fire år har gjort dette PhD prosjektet ekstra meningsfylt.

Videre er det skrevet to artikler: én som omhandler TBF og miljøterapi, og én som omhandler TBF og PAS. Disse er nylig sendt inn til fagfellevurdering og kan derfor ikke omtales nærmere ennå.
----------------------------

Referanser: 
Bath, H. & Seita, J. (2018). The Three Pillars of Transforming Care. Trauma and Resilience in the Other 23 Hours. University of Winnipeg. Faculty of Education Publishing.

Gore, N. J., Sapiets, S. J., Denne, L. D., Hastings, R. P., Toogood, S., MacDonald, A., Baker, P. & the PBS working Group. (2022). Positive Behavioural Support in the UK: A State of The Nation Report. International Journal of Positive Behavioural Support 12(1).

SAMHSA (2023). SAMHSA´s Concept of Trauma and Guidance for a Trauma-informed Approach.