- Ratifiseringer forplikter, men dersom FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne blir inkorporert i norsk lov gjøres den rettskraftig. Det vil ikke bare styrke rettssikkerheten til personer med nedsatt funksjonsevne, men også styrke Norge som rettsstat, sier professor og leder av NAKU, Karl Elling Ellingsen.

9.mars skal Stortinget nok en gang stemme. De skal drøfte og vurdere om UNCRPD (The UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities) skal inkorporeres i norsk lov. Sist de stemte over en inkorporering av CRPD var 20.april 2020. Da sa et samlet storting nei til å inkorporere CRPD i menneskerettsloven.

FN-konvensjonen ble ratifisert av Norge i 2013, men vi har ikke ratifisert tilleggsprotokollen.  Her kan du finne ut hvor mange og hvilke stater som har signert.

Les mer: FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Grunnloven
-  Signering og ratifisering av konvensjoner er viktig i nasjonal og internasjonal sammenheng og forplikter.  Når konvensjoner inkorporeres i norsk lov gjøres innholdet i konvensjonen rettskraftig. Innlemmet i grunnloven har den en ekstra kraft. FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (UNCRPD) inneholder prinsipp, rettigheter og regler som er av samme grunnleggende betydning som grunnloven og menneskerettighetsloven. Den hører sånn sett hjemme som del av grunnloven. Den vil ikke bare styrke rettssikkerheten til personer med nedsatt funksjonsevne, men også Norge som rettsstat, utdyper Ellingsen.

Norge har tidligere innlemmet kvinnekonvensjonen, barnekonvensjonen og rasediskrimineringskonvensjonen i norsk lov.

Representantforslag
Det er et representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti som har ført til at det nå igjen blir avstemning om CRPD 9. mars.  Men innstillingen fra Justiskomiteen råder Stortinget til ikke å vedta dokument 8- forslaget. Komiteen skriver følgende i sin tilråding til Stortinget «Dokument 8:3 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Solfrid Lerbrekk, Nicholas Wilkinson, Lars Haltbrekken, Mona Fagerås, Kari Elisabeth Kaski og Freddy André Øvstegård om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven – vedtas ikke.»

CRPD er omdiskutert i det politiske Norge. I innstillingen fra Justiskomiteen er politikerne delt. På den ene siden mener de at ved å ikke signere CRPD eller ikke ratifisere tilleggsprotokollen, så signaliserer regjeringen at de ikke tar retten til likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne like alvorlig som for andre grupper. I tillegg pekes det på at en signering av tilleggsprotokollen, som gir rett til å klage inn mulige brudd på retten til likestilling på grunnlag av nedsatt funksjonsevne til FN, vil være av vesentlig betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vises i innstillingen til Justiskomiteen til en utredning som viser at diskriminerings-og tilgjengelighetsloven ikke i tilstrekkelig grad forhindrer diskriminering og marginalisering. Det er derfor behov for en klagemulighet etter at alle rettsinstanser i Norge er prøvd.  

På den andre siden vises det til at Norge ved ratifikasjonen i 2013 forpliktet seg til å følge konvensjonen. I tillegg mener noen at det er problematisk at FN- komiteen som overvåker gjennomføringen av konvensjonen på enkelte område tolker konvensjonen på en måte som ikke er i samsvar med forståelsen til Norge og andre stater. Derfor er det ikke ønskelig å ratifisere tilleggsprotokollen.

Omstridt
Ellingsen viser til at flere temaer knyttet til UNCRPD lenge har vært omdiskuterte i Norge.

- Bestemmelser om vergemål har lenge vært et omstridt spørsmål, som også Norge har vært reservert til når det det gjelder CRPD og artikkel 12 om rettslig handleevne. Senere tids offentlige debatt har vist at norsk lovgivning og praksis innen dette spørsmålet er blir kritisert. CRPD er således en positiv drivkraft i forhold til de prosessene som nå foregår, og en inkorporering av CRPD i den norske grunnloven vil tjene som en positiv drivkraft i dette arbeidet, avslutter Ellingsen.

Norden
Samtlige land i Norden har ratifisert konvensjonen, men Sverige, Finland og Danmark har også ratifisert tilleggsprotokollen.

Les mer: Filmforelesning: CRPD som grunnlag for tjenester

Gjennomføringen av FN- konvensjonen blir overvåket av CRPD-komiteen. Her finner du Norges rapporter til komiteen. LDO har også skrevet en rapport om gjennomføringen. De har ansvaret for å overvåke den nasjonale gjennomføringen. I tillegg har også sivil sektor skrevet en rapport. Begge rapportene finner du her.