NAKU har denne uken sendt inn høringssvar i høringen om «Velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne»

Bakgrunnen for høringen er nytteverdien av velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser, deres pårørende og de kommunale tjenestene. I tillegg har Nasjonalt velferdsteknologiprogram siden 2015 hatt en nasjonal utprøving av velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne i samarbeid med flere kommuner. Høringen tar utgangspunkt i tre faglige råd, som ulike instanser bes vurdere. NAKU vurderer de tre faglige rådene som viktige skritt mot gode tjenesteforløp i kommunene for å sikre kartlegging, tildeling og oppfølging av barn og unge med behov for velferdsteknologiske løsninger i tjenestetilbudet.

Her er rådene:

1. 
   «Kommunen bør etablere ett eller flere tverrsektorielle tjenesteforløp for tildeling og oppfølging av velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne»
2. 
   «Kommunen bør tilby velferdsteknologi i tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne for å fremme økt mestring av eget liv og deltagelse med andre»
3. 
   «Kommunen skal involvere barnet og familien i prosessen med kartlegging, tildeling og oppfølging av velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne

NAKUs generelle kommentar
Høringsutkastet fremstår som noe uoversiktlig og vanskelig å orientere seg i når det under det enkelte råd lenkes til ulike deler av rapporten, Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser – erfaringsrapport fra 4 års utprøving. Vurdering av rådene forutsetter slik vi forstår det at man har oversikt over hele rapporten. Forslag på løsning her kan være å lenke direkte til rapporten flere steder i de tre faglige rådene, eller ta med tekst fra rapporten inn i rådene. De konkrete rådene fra kommunene i rapportens kapittel 5 bør synliggjøres mer i de faglige rådene.

Råd 1
Det første rådet tydeliggjør behovet for et samordnet tjenesteforløp i et livsløpsperspektiv ved tildeling av velferdsteknologiske løsninger og at teknologien skal tilpasses og følge den enkelte på de ulike arenaene vedkommende oppholder seg på. «Tjenesteforløpet bør omfatte overgangene mellom arenaer hele døgnet og hele livsløpet (hjem, barnehage, skole, fritid, utdanning og arbeid). Det innebærer at teknologien som tilbys blir tilpasset det enkelte barns behov inkludert behov på ulike sosiale arenaer gjennom hele døgnet.»

Det vurderes som viktig at det i den praktiske delen av rådet tilføres konkrete beskrivelser og forslag til hvordan kommunene skal sikre nødvendig opplæring i ulike velferdsteknologiske løsninger. Mange barn og unge med kognitive funksjonsnedsettelser har behov for hjelp, støtte og andres engasjement for å kunne benytte velferdsteknologi. Dette gjør det nødvendig for kommunene å etablere gode opplæringsrutiner.

Det vurderes også som nødvendig å presisere tydeligere at ansatte ikke kan reservere seg mot å delta i opplæring og benytte velferdsteknologiske løsninger som det enkelte barn trenger. Vår erfaring er at man på ulike tjenesteområder vektlegger og bruker ressurser på opplæring av ansattegrupper i bestemte velferdsteknologiske løsninger og at brukerne ofte må tilpasse seg dette.   (Ellingsen mfl., 2019) 

Gjennom lenken til kapittel 7 «Vedlegg» - Verktøy, gis en konkret og god skjematisk fremstilling av hvordan et tjenesteforløp kan se ut. Det vurderes som viktig at denne typen fremstillinger løftes inn i teksten og brukes som visuell støtte underveis i beskrivelsene av et mulig tjenesteforløp.     

Råd 2
«Velferdsteknologi omfatter et bredt spektrum av innsatsfaktorer som dels kan benyttes som enkeltstående virkemidler, eller inngå i et mer omfattende tjenestesystem, der mennesker, organisatoriske ordninger og tekniske tiltak spiller sammen.»

For praktiske formål vurderes det at denne og liknende setninger konkretiseres og tydeliggjøres. Gjerne med praktiske eksempler der det bakenforliggende budskapet blir lettere å forstå og lettere å benytte i etablering eller implementering til praksis i kommunene.

Råd 3
Råd 3 vektlegger at barnet og familien skal involveres og at det skal samarbeides i prosessen fra kartlegging, via tildeling og til oppfølging. Begrepet involvere benyttes også i den praktiske delen av rådet.

Det vurderes som viktig at rådene konkretiserer hva involvere og samarbeide kan innebære i denne sammenhengen. I det faglige rådet anbefales det å etablere referanse- eller ressursgruppe. Individuell plan og koordinator er hjemlet i flere lovverk og ansvarsgruppe beskrives som et verktøy for samhandling. Skolene har plikt til å medvirke i arbeidet med individuell plan i henhold til § 15-8 i opplæringslova og § 3-6b i friskolelova. Det ville vært oppklarende og naturlig at forholdet til dette lovverket synliggjøres i det faglige rådet.