Dette prosjektet har mål om å sette hjertehelse for personer med utviklingshemming på dagsorden. For å gjøre dette vil vi a) undersøke metabolsk hjertehelse og fysisk aktivitetsnivå hos et tilfeldig utvalg utviklingshemmede og sammenlikne resultatene med normalbefolkningen, og b) gjøre en intervjustudie for få innsikt i barrierer som eksisterer for forebygging, utredning og behandling av hjerte-/karlidelser for denne gruppa.

Filmen under gir en presentasjon av forskerne og prosjektet.

Dette prosjektet omhandler mennesker som ofte ikke selv er i stand til å oppdage eller varsle om egen sykdom og helseplager. Med hensyn til utredning og behandling for hjerte-/karlidelser, er en sannsynlig årsak relatert til kommunikasjonsproblemer som kan oppstå mellom helsepersonell og utviklingshemmede. En annen viktig faktor i det å kunne vurdere og kommunisere sine helseproblemer er at man må ha erfaring og mulighet til å sanse og gjenkjenne symptomer som kan beskrives ovenfor fastlege eller annet helsepersonell. Dette er særlig utfordrende for personer med kognitive vansker (Ellingsen og Berge 2014). Et bifunn i HEL-KOST-studien (2019) var også at spesialisthelsetjenesten ofte ikke gir utviklingshemmede helsehjelp de har krav på med den begrunnelse at de “ikke innehar habiliteringskompetanse” eller “ikke har noe tilbud tilknyttet sin polikliniske virksomhet til utviklingshemmede”. Dette tyder på at utviklingshemmede ofte ikke får medisinsk utredning og/eller behandling på lik linje med normalbefolkningen. Dette bifunnet i HEL-KOST-studien må imidlertid utredes ytterligere for å finne hele årsaksbildet.

Nordstrøm påpeker i sin doktorgradsavhandling at det bør utvikles diagnosespesifikke helsesjekker for voksne med utviklingshemning basert på kunnskap om grunntilstanden deres (Nordstrøm et al. 2015). Dette sammen med helsefremmende og forebyggende livsstilstiltak kan være viktig for å redusere den sosiale ulikheten i hjertehelse som rammer voksne med utviklingshemning. Per i dag har man imidlertid ikke gode rutiner for å fange opp personer med psykisk utviklingshemming med risikofaktorer og følge dem opp med tiltak som kan bidra til bedre helse og mindre risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Dette planlagte forprosjektet er første steg i å teste ut gjennomførbarheten av et testbatteri for identifisering av hjertehelse på et tilfeldig utvalg personer med psykisk utviklingshemming. Prosjektet er hypotesegenererende og vil ikke gi det fulle svar på hvordan alle utfordringer skal løses, men vil bidra til å sette fokus på hjertehelse hos en særlig sårbar og underbehandlet gruppe i befolkningen.

Prosjektet er støttet av Dam stiftelsen og går over to år. Sammarbeidspartnere er LHL, LUPE, ObeCe Helse Midt-Norge, inst. for samfunnsmedisin og sykepleie/NTNU og NAKU ved IPH/NTNU.

Prosjektleder er professor Line Oldervoll.