Kursdeltakerne har vært unisont enige om at kurset har vært lærerikt og bra, forteller førsteamanuensis ved NTNU, Aud Elisabeth Witsø. I vår har seks personer med utviklingshemming fra Trøndelag sittet på skolebenken ved NTNU og i august var det kursavslutning.

Hovedbilde: Kursdeltakerne med kursbevis. Inger Marie Holthe (f.v), Sylvia Aasen Viken, Madhiyeh Hosseyni, Rakel Berg, Marit Hammer Alstad, Aud Elisabeth Witsø, Petter Bjørkmo og Sigrid Myklebost.

- Kursdeltakerne er unisont enig om at kurset har vært lærerikt og bra, selv om vi måtte gjennomføre kurset digitalt på grunn av pandemien. Vi har gjennomført 10 kursdager fordelt ut over vårsemesteret. Vi brukte litt tid på å bli kjent med det digitale møteverktøyet zoom både i forkant av kurset og de første par kursdagene, men alt i alt, har det fungert veldig bra, forteller Witsø.

Witsø har ledet kurset sammen med universitetslektor, Sylvia Aasen Viken, også hun jobber ved program for vernepleie ved institutt for psykisk helse ved NTNU.

Bilde: Universitetslektor Sylvia Aasen Viken viser frem en plakat om verdensrommets planeter.

Bakgrunn
Personer med utviklingshemming skal inkluderes i forskning som omhandler deres liv. 12 medforskere med utviklingshemming og 12 forskere ved seks høgskoler og universitet i Norge (NORD, NTNU, HiM, VID, OsloMet og HIOF) har utviklet forskerkurset, som nå er gjennomført dette vårsemesteret.  Personer med utviklingshemming har tradisjonelt hatt liten innflytelse på forskning om eget liv, men de politiske føringene har endret seg, sa førstelektor ved høgskolen i Østfold, høgskolen i Molde og prosjektleder, May Østby, før kurset kom i gang i fjor.

- Nå er det helt klare føringer på at personer med utviklingshemming skal være med i forskningsprosesser som omhandler deres eget liv og livssituasjon. For eksempel må man grunngi hvorfor man ikke har med brukergrupper i forskningsprosjekter, hvor dette er relevant, når man søker om støtte.

Bilde: Sigrid Myklebost forteller om Cosplay og inkludering.

Prosjekteier er NFU.

Trøndelag
Forskerkurset har hatt deltakere fra hele Trøndelag, og de har lært om forskningsprosessen for å kunne delta i forskningsprosesser.

- På kurset har deltakerne lært om forskningsprosessen. De har lært å finne temaer å forske på og å lage problemstillinger. I tillegg til å gi informasjon og innhente samtykke, og hvordan man finner kunnskap om ulike tema, datainnsamling, kvantitative og kvalitative forskningsmetoder, sortering og analysering av resultater. De har også lært hvordan man diskuterer og presenterer forskningsresultater. En viktig del av kurset har vært å lære gjennom å prøve og øve. Vi lagde for eksempel vår egen lille fritidsundersøkelse og sorterte det vi fant ut sammen ved bruk av tabeller og kakediagrammer, forteller universitetslektor Sylvia Aasen Viken.

Bilde: Inger Marie Holthe forteller om en reise med Hurtigruten og opplevelser av tilgjengelighet for mennesker med funksjonsnedsettelse.

Viktig med tilrettelegging
Witsø forteller videre at de som undervisere har gjort seg nyttige erfaringer.

- Vi har lært at det kan fungere helt fint å holde digitale forskerkurs for personer med utviklingshemming, men at det er avgjørende å tilpasse kursplan, innhold og det pedagogiske opplegget til kursdeltakerne. Det er veldig viktig at man ikke forsøker å gape over for mye hver gang.

Bilde: Petter Bjørkmo presenterer og forteller om  Jotunheimen e-sportssenter og deres gode inkluderingspraksiser.

Kursdagene varte i to og en halvtime hvor deltakerne også fikk hjemmeoppgaver som skulle løses mellom hver digitale samling.  Noen av deltakerne hadde ledsager på samlingene mens andre fikk oppfølging av kurslederne mellom hver samling.

- Kurslederne og prosjektmedarbeider Petter Bjørkmo hadde ukentlige møter i perioden for å evaluere førre kursdag og planlegge neste. Dette var halvtimes møter på zoom, fortsetter Witsø.

Første fysiske møte
På avslutningsdagen møtte deltakerne hverandre for første gang.

Bilde: Marit Hammer Alstad presenterer en brosjyre hun har laget som blant annet handler om menneskerettigheter og psykisk helse.

- Det er litt rart å tenke på, men på avslutningen traff kursdeltakerne hverandre for første gang fysisk. Det var utrolig hyggelig at alle (bortsett frå en av ledsagerne) fikk til å komme. Vi var på forhånd enige om at vi skulle benytte anledningen til å øve på det siste kurstemaet, som var formidling. Det skulle imidlertid være uhøytidelig og frivillig, så den som ville kunne presentere et selvvalgt tema, forteller Viken.

Viktige tema
Det ble tatt opp mange viktige tema.

- Deltakerne snakket om inkludering og frigjøring gjennom Cosplay, opplevelser gjennom Jotunheimen e-sportsenter, psykisk helse og mangler ved tilbud og tjenester i hjelpeapparatet. I tillegg fortalte deltakerne fra Melhus om en undersøkelse de hadde gjort om hvordan besøkende på en salgsdag ved Melhus arbeidssenter hadde fått informasjon om selve salgsdagen, fortsetter Witsø.

Bilde: Mahdiyeh Hosseyni forteller om salgsdagen de hadde på Melhus Arbeidssenter i sommer. Hun fortalte om hvordan de gikk frem for å informere og hvilken informasjonskanal som fungert best.

Alle deltakerne fikk også utdelt kursbevis.

- Vi hadde en høytidelig utdeling av kurspermer med alt kursmateriale i samt kursbevis. Til slutt koste vi oss med lunsjbuffeten i kantina på MTFS. Prosjektlleder May Østby kom også på besøk på avslutningsdagen.

Bilde: Her får Inger Marie Holte utdelt kursbevis av kursdeltaker Sigrid Myklebost og Universitetslektor Sylvia Aasen Viken.