Selvbestemmelse og bruk av tvang og makt
13. mars 2015. Sist oppdatert: 13. mars 2015
Å bestemme over eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og for egen identitet. Forskning knyttet til personer med utviklingshemming har internasjonalt og nasjonalt stort sett dreid seg om undersøkelser basert på informasjon gitt av ansatte, familie eller fra observasjoner. Utviklingshemmedes egne tanker og stemmer har i liten grad blitt hørt og det har heller ikke vært fokusert på. Forskningen har en tendens til å dreie seg «om» i stedet for «med». Vi har gjennomført intervju av utviklingshemmede som har erfaring med bruk av tvang og makt i kommunale tjenester.
Hva sier utviklingshemmede som har erfaring med å ha vedtak om tvang og makt?
Alle de 13 personene vi intervjuet er i en situasjon der de er prisgitt hva personalet mener og tror. Mange av informantene har innfunnet seg med dette og kan forklare dette på ulike måter og fremstår også som trygg i sitt eget liv. Samtidig som de ser ut til å mangle vesentlig informasjon som kan føre til at de i større grad vil være i stand til å delta som en primær aktør i sitt eget liv. Andre er mer ambivalente og kan også forstås til å være i opposisjon til personalet. Denne opposisjonen fører også til konflikter og innstramminger fra kommunen.
Begrepet selvbestemmelse er for flere av informantene ukjent, men det begrepet som de alle sammen har et forhold til er «å bestemme selv». Alle kan fortelle at de liker å bestemme selv.
Det ser ut til å være uklart for stort sett alle informantene vi har snakket med at det å bestemme selv er en rettighet som står i norsk lovgivning (rettsgode). I liten grad finner vi i denne studien at informantene har fått informasjon som er tilrettelagt på en slik måte at de har forstått opplysninger om de vedtak kommunen har fattet om bruk av tvang og makt eller at de har deltatt i utformingen av disse vedtakene.
De som blir eller har vært utsatt for fysisk tvang og makt benytter benevnelser som kan sies å ligge innenfor samme kategori når de skal beskrive hvordan tvangen har vært/er. Ordene som mange brukte for å beskrive tvangen var vondt, redd, pyton og håper det ikke skjer igjen. I forhold til å forstå hvorfor det var fattet vedtak eller hvorfor personale bruker fysisk tvang er forståelsen mer delt.
Når vi beveger oss inn på spørsmål som dreier seg om andre løsninger til tvang og makt har flere av informantene selv løsninger eller ønsker om å finne løsninger som er annerledes enn hva som kan se ut til å være praksisen i dag.
Rapporten "Selvbestemmelse og bruk av tvang og makt" er finansiert av Bufdir og kan lastes ned som pdf.
Hva sier utviklingshemmede som har erfaring med å ha vedtak om tvang og makt?
Alle de 13 personene vi intervjuet er i en situasjon der de er prisgitt hva personalet mener og tror. Mange av informantene har innfunnet seg med dette og kan forklare dette på ulike måter og fremstår også som trygg i sitt eget liv. Samtidig som de ser ut til å mangle vesentlig informasjon som kan føre til at de i større grad vil være i stand til å delta som en primær aktør i sitt eget liv. Andre er mer ambivalente og kan også forstås til å være i opposisjon til personalet. Denne opposisjonen fører også til konflikter og innstramminger fra kommunen.
Begrepet selvbestemmelse er for flere av informantene ukjent, men det begrepet som de alle sammen har et forhold til er «å bestemme selv». Alle kan fortelle at de liker å bestemme selv.
Det ser ut til å være uklart for stort sett alle informantene vi har snakket med at det å bestemme selv er en rettighet som står i norsk lovgivning (rettsgode). I liten grad finner vi i denne studien at informantene har fått informasjon som er tilrettelagt på en slik måte at de har forstått opplysninger om de vedtak kommunen har fattet om bruk av tvang og makt eller at de har deltatt i utformingen av disse vedtakene.
De som blir eller har vært utsatt for fysisk tvang og makt benytter benevnelser som kan sies å ligge innenfor samme kategori når de skal beskrive hvordan tvangen har vært/er. Ordene som mange brukte for å beskrive tvangen var vondt, redd, pyton og håper det ikke skjer igjen. I forhold til å forstå hvorfor det var fattet vedtak eller hvorfor personale bruker fysisk tvang er forståelsen mer delt.
Når vi beveger oss inn på spørsmål som dreier seg om andre løsninger til tvang og makt har flere av informantene selv løsninger eller ønsker om å finne løsninger som er annerledes enn hva som kan se ut til å være praksisen i dag.
Rapporten "Selvbestemmelse og bruk av tvang og makt" er finansiert av Bufdir og kan lastes ned som pdf.
