Menneskerettighetskonvensjonen også for personer med utviklingshemming

Skrevet av: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)

CRPD (FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne) ble underskrevet av Norge i 2007 og ratifisert i 2013. Dette innebærer at Norge er forpliktet til å etterfølge konvensjonen. 7. juni 2018 arrangerte NAKU i samarbeid Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) et seminar på Dokkhuset i Trondheim der CRPD og mennesker med utviklingshemming stod i sentrum. 

Sentralt i CRPD er artikkel 12 som omhandler Likhet for loven. Denne var også hovedfokuset på seminaret. Artikkel 12 understreker at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med andre, på alle livets områder. Bakgrunnen for seminaret er at praktiseringen av artikkel 12, kanskje især ovenfor personer med utviklingshemming, er utfordrende. 

Presentasjoner i pdf-format finner du i lenker i teksten. Film fra seminaret finner du nederst på siden. 

Karl Elling Ellingsen, professor og daglig leder ved NAKU, åpnet seminaret. Karl Elling innledet med å vise til at artikkel 12 handler om at alle har en rettslig handleevne. Dette gjelder også personer med utviklingshemming. Å finne måter å støtte personenes rettslige handleevne, blant annet gjennom beslutningsstøtte, vil ha direkte betydning for hvordan personer med utviklingshemming får utøvd og utviklet sin rett til selvbestemmelse. 

NAKU er tilsluttet et amerikansk nettverk for universitetssentre som jobber med funksjonsnedsettelse (AUCD). Et av disse sentrene har vi hatt kontakt med over flere år; North Dakota Center for Persons with Disabilities ved Minot State University -NDCPD. Representanter fra dem var gjester hos NAKU den aktuelle uken, og vi hadde glede av å høre professor Lori Garnes innlede på seminaret. Lori trakk tråden fra artikkel 12 i CRPD til beslutningsstøtte (supported decision making)

Karen Sofie PettersenKaren Sofie Pettersen fra Barne-, ungdom- og familiedirektoratet (Bufdir) snakket om deres arbeid med CRPD. - Menneskerettigheter er ikke noe som kommer i tillegg, det er noe som alle har, understreket Karen Sofie. Hun viste også til at Norge ratifiserte konvensjonen (CRPD) i 2013, men at vi også har kommet med en tolkningserklæring knyttet til artikkel 12. Bufdir sin satsing på CRPD er grunnlagt i NOU 2016:17 På lik linje som synliggjorde behovet for å arbeide med menneskerettigheter for personer med utviklingshemming. Bufdir har fått gjennomført en kartlegging av kommunenes kunnskap om konvensjonen. Kartleggingen viser at kommunene har lite kjennskap til CRPD. Bufdir skal lage en plan for sitt videre arbeid med å bedre implementeringen av CRPD i kommunene og for å øke kunnskapen om den. 

Bernt Barstad fra Habiliteringstjenesten for voksne på St. Olavs hospital i Trondheim trakk linjer fra Ansvarsreformen og frem til i dag, og pekte på noen viktige forskjeller i hva som ble sett på som viktig da og nå. Han pekte også på noen sentrale moment for at flere personer med utviklingshemming kan være med å beslutte i eget liv.

Norge har altså forpliktet seg til å følge CRPD. Dette er en oppgave som ikke bare skjer i regjering, storting og departement. Som tidligere likestillings- og diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik, så tydelig uttalte det i vårt temanummer av magasinet Utvikling om CRPD i 2013: «selv om det er staten som forplikter seg til å følge konvensjonen er det åpenbart at det ikke er på statsministerens kontor folk får sine rettigheter i praksis. Det skjer i den enkelte kommune og i den enkelte bolig. I sofakroken, ved skolepulten og i svømmehallen.» 

Andre Paulsberg fra SarpsborgI seminaret var det innlegg fra representanter fra to kommuner som fortalte om hvordan de arbeider med CRPD. Andre Paulsberg fra Sarpsborg kommune og Asbjørn Strømmen fra Trondheim kommune. Først ut var Andre som fortalte om deres Plattform for livslange tjenester. Det handler om å samkjøre for å få en felles plattform i tjenestene. Prosjektet har vært i tre deler; pårørendestøtte, saksbehandling og fagutvikling. I seminaret delte Andre erfaringer fra arbeidet deres knyttet til fagutvikling. I det arbeidet har Sarpsborg hatt fokus på CRPD, med vekt på selvbestemmelse og medvirkning. Begreper som ikke skal være honnørord, men en viktig del av praksis. Selvbestemmelse fra påleggsvalg til stortingsvalg,selvbestemmelse på små og store ting i livet. I prosjektet utviklet de 6 faglige veiledere, som handler om hvordan de kan legge til rette for mer selvbestemmelse og mer medvirkning for personer med utviklingshemming. Andre fortalte om implementeringsarbeidet. Han viser til at langt flere brukere i dag kan utøve selvbestemmelse og ha medvirkning i sitt liv, samtidig som Andre synliggjorde utfordringene i hverdagen.

Asbjørn StrømmenAsbjørn snakket om beslutningskompetanse. Han viste til praktisk eksempel på hvordan de har arbeidet for å styrke selvbestemmelse for personer med utviklingshemming. De har erkjent at de noen ganger kan bli utviklingshemmere til brukerne. Dette har de tatt på alvor og arbeidet med hvordan de kan være utviklingsfremmere i stedet. Asbjørn viste til strategiplan for kommunen. I planen har de tatt inn menneskerettighetskonvensjonen og selvbestemmelse. Dette oppleves som et godt produkt, men at implementering er utfordrende. Nå har de startet med arbeidet med deres neste strategiplan for 2019-2022 der dette skal være i fokus.

Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) ved Jens Petter Gitlesen viste til at CRPD er et paradigmeskifte. Dette er krevende for alle. Vi må begynne å tenke nytt. Jens Petter listet opp de artiklene som er relevant for selvbestemmelse i CRPD. Selvbestemmelse er særdeles sentralt i konvensjonen, og skulle man ha beskrevet konvensjonen med ett ord peker han på at dette nettopp er med ordet selvbestemmelse. Jens Petter stilte spørsmål om mulighet for selvbestemmelse i dagens vergemålsordning. Videre viste han til mulige trusler mot selvbestemmelse, blant annet profesjonene, institusjonene og pårørende, våre fordommer, tjenestene m.m. Løsninger for å få til mer selvbestemmelse kan være å legge til rette, gjøre det enkelt og gi bistand. - Vi må slutte å frata folks samtykkekompetanse og begynne å gjøre folk samtykkekompetente, avsluttet Jens Petter sitt innlegg med. 

Karen Sofie Pettersen, Andre Paulsberg og Jens Petter Gitlesen møttes til en samtale på slutten av seminaret. Seminaret og samtalen ble ledet av Cato Brunvand Ellingsen, rådgiver i NAKU. 

Jens Petter, Andre og Karen Sofie i samtale med Cato

Kvelden ble avsluttet med konsert.

Seminaret ble strømmet via youtube og facebook. Opptaket finner du under. 

 

 

Nyhetsbrev

Meld deg opp for NAKUs nyhetsbrev og motta nyheter, nye publikasjoner og annet spennende stoff rett i innboksen din.

Les siste nyhetsbrev
Bilde av noen som ser på nettsida til NAKU på mobiltelefon