Utviklingshemmede og frivillig arbeid – en studie av livskvalitet og sosial verdi

Skrevet av: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)

Avhandlingen min undersøkte hvordan frivillig arbeid ved et olympisk arrangement kan bidra til endring av mennesker med utviklingshemmings livssituasjon. Mennesker med utviklingshemming er vanligvis ikke en del av frivillighetskorpset ved idrettsarrangementer, og vi vet derfor lite om hva slags utbytte de kan ha av å delta på denne typen aktivitet.

Det var da jeg skulle begynne på skrivingen av masteroppgaven min, at jeg fattet interesse for mennesker med utviklingshemming, og idrett. Den gangen var jeg selv aktiv idrettsutøver, og jobbet i et bofellesskap for mennesker med utviklingshemming, ved siden av studiene. Da jeg tok med meg en av de jeg jobbet med, en voksen mann med utviklingshemming, med begrenset kommunikasjonsferdigheter, på en håndballkamp skjedde det noe. I pausen gikk vi ned på banen for å kaste litt ball, og det åpnet seg en verden for meg, som jeg ikke visste fantes. Dette var en glede, ulik noe jeg hadde sett før, knyttet til noe som for meg var så selvfølgelig – det å kaste en ball. Derfra gikk jeg til å skrive om mennesker med utviklingshemming i masteroppgaven min, der jeg tok for meg denne gruppas erfaring av idretten som sosial arena, sett i lys av teorier om mestring og sosial identitet. Her intervjuet jeg 12 utviklingshemmede fotballspillere.

Etter endt mastergrad gikk jeg videre til en jobb som sportssjef i en idrettsorganisasjon for mennesker med utviklingshemming, der jeg jobbet i seks år. Nå er jeg ansatt ved vernepleie-utdanningen ved Høgskolen i Innlandet (HINN),

Dette skriver Roald Undlien, en mann på 39 år fra Melhus i Trøndelag. Han er idrettssosiolog, har mastergrad i idrettsvitenskap fra NTNU og har nå tatt en doktorgrad ved Høgskolen i Innlandet. NAKU ønsker å presentere doktorgradsarbeid som er aktuelle for tjenester til personer med utviklingshemming. Denne gangen har vi utfordret Roald Undlien om å skrive om sitt doktorgradsarbeid.

Jeg var tilknyttet doktorgradsprogrammet innovasjon i tjenesteyting, offentlig og privat sektor (INTOP), og disputerte i juni 2020.  Du kan lese hele avhandlingen, eller mer om den, her  

Om prosjektet 
Avhandlingen tar utgangspunkt i Ungdoms-OL på Lillehammer 2016 som case. Arrangørene av Ungdoms-OL 2016 viste vilje til å inkludere alle slags mennesker som frivillige under Ungdoms-OL. Blant disse var en gruppe elever med forskjellige typer utviklingshemming ved en lokal videregående skole. Avhandlingen følger spesielt denne gruppen, som fikk i oppgave å plukke og sortere søppel på to av arenaene under Ungdoms-OL, før, under, og to år etter arrangementet. I tillegg studeres til dels flere andre aktører som jobbet med marginaliserte grupper, som også oppfattet Ungdoms-OL som en mulighet for å sette søkelys på sine prosjekter, gjennom frivillig arbeid.

Noen resultater
Noen av hovedfunnene er at frivillighet ved olympiske arrangementer har et potensial for å skape vinn−vinn-effekter og samarbeid mellom personer eller organisasjoner som normalt ikke jobber sammen. Organisasjoner som setter søkelys på viktige sosiale temaer på vegne av utsatte grupper, opplevde Ungdoms-OL som en egnet arena for sosialt entreprenørskap. Videre kan sosiale entreprenører dra nytte av markedsføringen og oppmerksomheten som følger i kjølvannet av et olympisk arrangement for å løfte frem sine prosjekter, og i sin tur skape sosial verdi for spesifikke grupper gjennom frivillig arbeid.

For mennesker med utviklingshemming byr frivillighet ved et olympisk arrangement muligheten til å inngå i en sammenheng der man kan være til nytte, fremfor å være en som mottar bistand. Dette forutsetter imidlertid at en ildsjel går i front, kjenner gruppa godt, og som tar initiativ på vegne av gruppa.

De som deltok som frivillige fikk også muligheten til å lære nye ferdigheter, vise frem nye sider av seg selv, og knytte tettere kontakt med andre. For noen var også frivillig arbeid en inngang inn i det ordinære arbeidsliv. Mennesker med utviklingshemming, som deltok som frivillige, opplevde Ungdoms-OL som en arena hvor de oppleve mestring, og knytte sterke bånd innad i gruppa. Frivillighetsuniformen var viktig i å skille ut forskjeller mellom de frivillige med utviklingshemming og de andre.

To år etter arrangement var fortsatt Ungdoms-OL en kilde til stolthet, gode minner, og påvirket livskvalitet for flere av deltagerne på en positiv måte, der frivillighetsuniformen og andre effekter var med på å forsterke disse minnene.

Min forskning kan bidra til å se viktigheten av mangfold innen frivillig arbeid på idrettsarrangement. I tillegg kan man lære mer om forutsetningene for at denne typen frivillig arbeid skal kunne være vellykket for denne målgruppa. På sikt kan avhandlinga bidra til at flere mennesker med utviklingshemming blir inkludert i frivillig arbeid. Både brukergruppa selv, de som jobber med målgruppa og arrangører av ulike arrangement kan lære mer om potensialet denne typen frivillighet har.

Det er også viktig å synliggjøre denne gruppa som en ressurs, det kan du lese mer om i denne NRK -artikkelen som handler om avhandlingen og en av informantene. 

Lenker og referanser til artiklene i avhandlingen 
Undlien, R. (2017). The Youth Olympic Games as an opportunity for sports entrepreneurship. International Journal of Sport Management and Marketing17(4-6), 283-307.  

Undlien, R. (2019). Being a part of it: People with Intellectual Disabillities as volunteers in the Youth Olympic Games. Journal of Sport for Development. 2019, 7 (12), 33-45

Undlien, R. (2019). Lasting social value or a one-off? People with intellectual disabilities’ experiences with volunteering for the Youth Olympic GamesJournal of Sport for Development. 2019, 7 (13), 33-45


Foto: Hege Rundsveen 

Nyhetsbrev

Meld deg opp for NAKUs nyhetsbrev og motta nyheter, nye publikasjoner og annet spennende stoff rett i innboksen din.

Les siste nyhetsbrev
Bilde av noen som ser på nettsida til NAKU på mobiltelefon