Brukerundersøkelse i Trondheim kommune

Skrevet av: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)
Magnus Fransplass Storli, en av medarbeiderne i ambulant team, på vei ut til hjemmebesøk til brukerne.

Brukerundersøkelse gir gode tilbakemeldinger med ambulant team i Trondheim
En brukerundersøkelse fra november 2025 viser at personer som får oppfølging fra ambulant team i Bo- og aktivitetstilbudet (BoA) er fornøyde med tjenesten.

Ambulant team ble etablert i januar 2023 for å støtte personer med utviklingshemming eller utviklingsforstyrrelser som bor i egen bolig uten døgnbemanning. Gjennom planlagte besøk gir teamet praktisk hjelp og veiledning i daglige oppgaver.

– I teamet vårt følger vi opp snart 170 personer med ulike utfordringer og sammensatte problemstillinger. Det betyr at vi må være generalister, som må kunne litt om alt. En kunnskapsbasert praksis hjelper oss å utvikle oss som team gjennom kontinuerlig fagutvikling og å systematisere den faglige kompetansen vår, forteller avdelingsleder Andreas Skjetne.

Resultater fra brukerundersøkelsen
Undersøkelsen hadde en svarprosent på 55 % (79 av 144 spurte). Den bestod av 14 spørsmål med vurdering fra 1 til 5, illustrert med smilefjes.

De fleste spørsmål fikk over 4 i snitt. Brukerne er særlig fornøyde med personalet (4,43). Kun ett spørsmål – om læring av nye ting – fikk under 4 (3,89).

Planlegging og gjennomføring
Initiativet til undersøkelsen kom fra kommunalsjefen ved Byrådsavdeling for sosiale tjenester. Planleggingen var forankret i Trondheim kommunes mål om å kontinuerlig forbedre kvaliteten på tjenestene. For å oppnå dette er kommunen avhengig av systematiske tilbakemeldinger fra tjenestemottakerne.

-Tjenestekvalitet vurderes blant annet ut fra ansattes kompetanse, holdninger og evne til dialog med brukerne, og målet med undersøkelsen var å skaffe dyptgående innsikt i hvordan brukerne selv opplever tjenestene levert av Ambulant Team BoA, forteller Andres.

Planleggingsgruppen bestod av avdelingsleder og ressurspersoner fra kommunens stabsfunksjon. En sentral rådgiver i staben, med erfaring i utarbeidelse av slike undersøkelser, hadde en nøkkelrolle i å kvalitetssikre det faglige innholdet og metodikken i spørreskjemaet.

Brukerperspektivet ble sikret ved at utkastet til spørreskjemaet ble delt med brukerrepresentanter i kommunens ressurs- og medvirkningsgruppe før den endelige utsendelsen.Brukerne mottok skjemaet i papirformat med returkonvolutt, og det var også mulig å svare digitalt via QR-kode. For å sikre anonymitet bisto ikke ansatte med utfyllingen.

Eksempler på spørsmål:

-Har dere god kommunikasjon og forstår hverandre?
-Holder de ansatte det de lover?
-Blir du mer selvstendig av hjelpen du får?

Undersøkelsen omfattet totalt 14 spørsmål fordelt på flere sentrale temaer. Hovedformålet var å kartlegge:

-Ansattes profesjonalitet: Kompetanse, holdninger og evne til dialog med brukerne.
-Tjenesteeffektivitet og pålitelighet: Ansattes evne til å overholde avtaler, komme til avtalt tid, og holde det de lover.
-Mestring og selvstendighet: Hvorvidt hjelpen bidrar til økt selvstendighet hos brukeren.

Spørsmålene ble formulert med sikte på å identifisere forbedringspotensialer i tjenesten og gi et tydelig bilde av hvordan kvaliteten på den leverte hjelpen oppfattes, sier Andreas.

Utførelsen av undersøkelsen
Alle mottakere av tjenester fra det ambulante teamet ble invitert til å delta i undersøkelsen. Utleveringen ble gjort av de ansatte i teamet. Brukerne mottok en konvolutt som inneholdt:

1.Et informasjonsskriv om undersøkelsen
2.Et spørreskjema i papirformat
3.En ferdig frankert returkonvolutt

For å tilrettelegge for digital respons, var det også inkludert en QR-kode på spørreskjemaet.

Bilde av avdelingsleder Andreas SkjetneAvdelingsleder Andreas Skjetne forteller at de ansatte i teamet tilbød informasjon og veiledning om hvordan skjemaet skulle fylles ut, men de bisto ikke i selve utfyllingen for å sikre anonymitet og uavhengige svar.

Spørreskjemaet var strukturert med en innledende del for bakgrunnsopplysninger om respondenten. Hoveddelen bestod av de 14 indikatorspørsmålene som brukte faste avkrysningsalternativer på en fem-delt skala for å måle grad av fornøydhet. Spørsmålene var formulert som: «Hvor fornøyd er du med …» på en skala fra 1 (‘Misfornøyd’) til 5 (‘Svært fornøyd’).

-For å øke brukervennligheten og gjøre skalaen mer intuitiv, ble det brukt smilefjes-ikoner i tillegg til teksten, forteller Andreas.

-Resultatene fra undersøkelsen fremstilles i rapporten gjennom svarfordeling i antall og prosent for hvert spørsmål, supplert med grafiske visninger. Det er også beregnet gjennomsnittsscore for hvert spørsmål, hvor en høyere score (nærmere 5) indikerer en høyere grad av fornøydhet.

Hvordan brukes resultatene?
Tilbakemeldingene viser at teamet gjør en svært god jobb. Likevel skal undersøkelsen brukes aktivt i forbedringsarbeidet.

– Ambulant team skal fortsette å styrke brukernes selvstendighet gjennom opplæring og tilpasset støtte. Neste undersøkelse vil ha forbedringer for å få enda flere til å svare, forteller Andreas Skjetne.

Frekvensen for fremtidige undersøkelser vurderes til å være årlig eller annethvert år.

Stemmer fra ledelsen
Avdelingsleder Andreas Skjetne mener undersøkelsen bekrefter at tjenesten fungerer godt og gir verdifull innsikt for videre utvikling. Kommunalsjef Karin Erland kaller resultatene «en tydelig bekreftelse» på at satsingen har vært vellykket. Byråd Berit Tiller fremhever at ambulante tjenester gir både bærekraftige løsninger og økt mestring for brukerne.

 

Nyhetsbrev

Meld deg opp for NAKUs nyhetsbrev og motta nyheter, nye publikasjoner og annet spennende stoff rett i innboksen din.

Les siste nyhetsbrev
Bilde av noen som ser på nettsida til NAKU på mobiltelefon