NAKU har sammen med andre forskning- og fagmiljøer, nylig gjennomført en studie om kommuner og deres kjennskap til og bruk av den nasjonale veilederen Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Studien bygger på fokusgrupper med 39 deltakere fra 13 kommuner, på tre nivåer i tjenestene: ansatte i direkte tjenesteyting, avdelingsledere og enhets-/virksomhetsledere.

Funnene viser at veilederen oppfattes som nyttig, relevant og faglig, men at implementeringen i kommunene i liten grad er systematisk. Kjennskapen varierer betydelig mellom ansatte og ledere, og bruken preges ofte av enkeltpersoners engasjement heller enn av planlagte, forankrede prosesser.

Studien peker på tre hovedfunn:
- Varierende kjennskap til veilederen
- Positiv holdning til veilederen
- Få spor av systematisk implementering

På bakgrunn av studien er det skrevet en artikkel som er publisert i Scandinavian Journal of Disability Research (januar 2026). Les om artikkelen på NAKU. 

Hvordan få det til? 
Selv om mange kommuner strever med å ta veilederen i bruk, viser studien at noen faktisk får det til. Disse kommunene har flere fellestrekk som kan være til inspirasjon for andre:

De jobber systematisk og over tid:
- Faste og planlagte møtepunkter der de går gjennom veilederen kapittel for kapittel
- Klare agendaer knyttet til konkrete situasjoner i tjenestene
- Arbeidsgrupper med representanter fra flere enheter og ledere med beslutningsmyndighet

Arbeidet er forankret i ledelsen – og i kommunens kvalitetssyste
- Veilederen er forankret hos virksomhetsleder
- Knyttet til kommunens kvalitetsarbeid og utvikling av rutiner
- I noen tilfeller også politisk eller administrativt forankret

Engasjerte ansatte og ledere som driver prosessen
- Ledere som følger opp og sørger for framdrift
- Ansatte som selv oppsøker informasjon
- Initiativtakere som tar veilederen inn i møter og faglige diskusjoner

Veilederen brukes aktivt i hverdagen
- Temaer tas opp i personalmøter
-Brukes som støtte i daglige situasjoner, som helseoppfølging og samarbeid med pårørende
- Digitale løsninger brukes for å gjøre innholdet lett tilgjengelig
- Rutiner utvikles eller oppdateres med utgangspunkt i anbefalingene

De skaper rom for læring og refleksjon
- Justeringer i turnus for å frigjøre tid
- Fagdager om sentrale temaer
- Deltakelse i fagnettverk, som CRPD-nettverk
- Arenaer for erfaringsdeling og faglig diskusjon

Trenger du hjelp til å komme i gang?
NAKU har utviklet en egen temaside om Helsedirektoratets veileder der du finner:

- Introduksjoner og forklaringer
- Eksempler fra kommuner
- Praktiske ressurser du kan bruke i arbeidshverdagen

Du finner temasiden på nettsiden til NAKU 

----------
Illustrasjon: Aleksander Bro Arntsen