Når stemmen mangler, øker tvangen
Hvordan kan dialog og medvirkning bidra til å redusere bruk av tvang overfor personer med utviklingshemming? I et foredrag publisert som video gjennom NKUPs tirsdagswebinar viser Kim Berge hvorfor personen selv må bli hørt når tvangstiltak planlegges og gjennomføres.

Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse (NKUP) arrangerer ukentlige tirsdagswebinarer om utviklingshemming og psykisk helse. Webinarene skal bidra til å spre kunnskap til blant annet spesialisthelsetjenesten og helsepersonell som arbeider med personer med utviklingshemming og autisme.

I tirsdagswebinaret "Når stemmen mangler, øker tvangen" presenteres forskning om bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming. Foredraget er publisert som video av NKUP og kan ses på tjenestens YouTube-kanal.

Bygger på forskning om tvang og makt
Foredraget "Når stemmen mangler, øker tvangen" bygger på forskning om bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming. NAKUs kunnskapsoppsummering viser at regelverket siden slutten av 1990-tallet har hatt som mål å redusere tvang og styrke den enkeltes integritet og selvbestemmelse. Samtidig viser nyere tall en økning i både antall personer og antall vedtak knyttet til bruk av tvang og makt.

Medvirkning kan redusere tvang
I foredraget vises det til forskning som dokumenterer at personer med utviklingshemming ofte beskriver tvang som skremmende, ydmykende og preget av avmakt. Flere studier viser også at opplevelsene handler om mer enn den fysiske tvangsbruken. Manglende selvbestemmelse, uforutsigbarhet og følelsen av ikke å bli hørt trekkes fram som sentrale erfaringer. 

Forskningen viser samtidig at når personer får delta i samtaler om tiltak som gjelder dem selv, kan tvangen oppleves annerledes og i noen tilfeller forebygges. Dette er et hovedpoeng i foredraget.

Tvang oppleves som skremmende og ydmykende
Forskningen som blir presentert i foredraget, viser at personer med utviklingshemming ofte beskriver tvang som vondt, skremmende og ydmykende. Opplevelsene er gjerne preget av avmakt, og mange uttrykker et sterkt ønske om at tvangen ikke skal skje igjen.

Erfaringene handler ikke bare om selve det fysiske tvangstiltaket. Mange forteller også om manglende selvbestemmelse, kontroll fra ansatte, uforutsigbarhet og en opplevelse av ikke å bli sett og hørt.

Berge understreker at poenget ikke er å hevde at tvang aldri kan være nødvendig.

– Spørsmålet er hvordan man kan arbeide på en smart måte for å unngå bruk av tvang, sier han i foredraget.

Han viser også til at fysisk tvang kan føre til mer frustrasjon og flere konflikter. Det gjør forebygging, tilrettelegging og dialog særlig viktig.

Personen må få delta
Et annet hovedbudskap i foredraget er at personer med utviklingshemming må få delta i samtaler om tvangstiltak som gjelder dem selv.

Dialogen må foregå på et nivå og i en form som er tilpasset den enkeltes forutsetninger. Selv om personen er uenig i tiltaket, kan informasjon om hvorfor, hvordan og når det skal gjennomføres, gjøre situasjonen mer forståelig og forutsigbar.

– Hvordan kan vi få til at folk selv er med på å planlegge tvangsbruken? Det er egentlig hele hovedhensikten, sier Berge.

Når personen blir involvert, kan ansatte også få tilgang til viktig kunnskap om hva som utløser vanskelige situasjoner, og hva som kan gjøres annerledes. Personen kan ha forslag til alternative løsninger, selv om forslagene ikke nødvendigvis er ferdig utformet.

Involvering kan dermed både påvirke hvordan tvangen oppleves og bidra til å forebygge at tvang blir nødvendig.

Flere kan snakke om tvang enn ansatte tror
I foredraget viser Berge til intervjuer med personer med utviklingshemming som hadde erfaring med tvang. Flere fortalte at ingen tidligere hadde snakket med dem om det de hadde opplevd.

Samtidig viste intervjuene at personene kunne delta i samtaler om tvang, også med forskere de ikke kjente fra før.

Dette tyder på at tjenestene ikke bør konkludere for raskt med at en person ikke kan forstå eller snakke om tvang. Samtalene må tilpasses personens kommunikasjon og gjennomføres på en trygg måte, gjerne over tid.

Ansatte som kjenner personen godt, kan ha særlig gode forutsetninger for å finne en form som gjør det mulig å uttrykke meninger, ønsker og erfaringer.

Dialog kan bidra til mindre tvang
Berge viser til forskning som tyder på at systematisk arbeid med dialog og medvirkning kan føre til mindre bruk av tvang.

I en norsk studie (Røstad et al., 2023) ble 120 vedtak om bruk av tvang og makt i Midt-Norge gjennomgått. Ifølge Berge brukte tjenestene som hadde arbeidet godt med involvering, mindre tvang enn tjenestene som ikke hadde gjort det.

Dialog løser ikke nødvendigvis alle utfordringer. Den kan likevel gi ansatte viktig kunnskap og åpne for andre løsninger.

– Når man får til dialogen på det nivået som er mulig, kan det gi noen nøkler, sier Berge.

God miljøterapi er avgjørende
Arbeidet med å forebygge tvang kan ikke være avhengig av én enkelt ansatt. Det krever en strukturert og felles faglig praksis over tid.

I foredraget trekker Berge fram tre sentrale sider ved god miljøterapi:

• Arbeidet skal bidra til vekst og utvikling hos personen som mottar tjenester.
• Miljøet skal tilpasses personens behov og forutsetninger.
• De ansatte må ha en felles forståelse og arbeide samlet.

Dette forutsetter at tjenestene har klare mål, en felles plan og en struktur som gjør det mulig å følge opp arbeidet over tid. Personens egen kunnskap og erfaring må inngå i den kunnskapsbaserte praksisen, sammen med de ansattes erfaringer og forskningsbasert kunnskap.

– Det er svært virkningsfullt å lete etter områder der personen selv kan være med på å bestemme når det gjelder tvangsbruk. Da kan tvangen oppleves på en annen måte, samtidig som man kan finne andre løsninger, avslutter Berge.

NKUP har en database
Databasen har mer enn 50 webinarer, de fleste med en varighet på rundt 25 minutter. Webinarene tar opp ulike temaer innen utviklingshemming og psykisk helse, og flere av dem er tilgjengelige digitalt. Du kan abonnere på databasen på denne Youtube siden.