Asgeir Tranås har ei voksen datter med psykisk utviklingshemming, Tine (27). Han og kona Tordis vet hva det krever å forholde seg til et kommunalt system som i teorien skal være der for dem, men som de i praksis føler de ofte må kjempe mot. Han forteller om store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder hvilket tilbud som eksisterer, og hvilken hjelp som kan skaffes til veie.

Forlanger verdighet og respekt
I møte med det offentlige ønsker Asgeir ærlighet, rederlighet og respekt. Han forlanger ikke dyp kunnskap i det han spør om, men han forventer at den som møter ham i skranken gjør jobben sin og undersøker videre. –Jeg forlanger verdighet i møte med hjelpeapparatet. Vi har møtt så mye uverdighet, avvisning og arroganse. Det er dårlig samfunnsøkonomi når vi går rundt og er sinte og fortvilte, og må ta nye runder gang på gang for å få gjennom en enkel sak der vi er sikre på at vi har rett. Det koster penger og så mye kapasitet at vi kanskje ikke har igjen noe positiv energi vi kan bruke på Tine. 

Historien til Asgeir, Tordis og deres datter Tine kan dere lese mer om i en egen artikkel i kunnskapsbanken.

Foreldre som lever med et funksjonshemmet barn starter kontakten med hjelpeapparatet allerede på fødeavdelingen. For andre etter at funksjonshemningen er endelig erkjent og fastslått. NAKU har opprettet et eget område i kunnskapsbanken som handler om nettopp dette viktige område. Her har vi samlet mange artikler og nyttig informasjon om det å være familie, foresatte og venner.