Går utviklingen mot en totalomsorg i kommunene?
I rapporten fra NTNU Samfunnsforskning spørres det om utviklingen går i retning av mer totalomsorg ved at bolig og sysselsetting kobles mer sammen. Studien bygger på data fra en undersøkelse av utviklingshemmetes levekår som ble gjennomført i 2010 (Söderström og Tøssebro, 2011) og på en kvalitativ intervjuundersøkelse som ble gjennomført i ni kommuner våren 2013.
Forskerne identifiserte to ulike spor som enten kan føre til aktivisering i dagsenter, omsorgssporet, eller til tilrettelagt arbeid, VTA-sporet.
Om en bor i en kommune som har mange store bofellesskap, er det færre som har arbeidspreget sysselsetting, og det er flere som er i dagsenter med aktivitetspreg eller som ikke har sysselsetting.
Dersom en bor i boliger med fellesareal som er bygd for utviklingshemmete i enkommune som har få store bofellesskap, er en sjeldnere uten sysselsetting. Dette kalles kommuner med «klassiske» tilbud til utviklingshemmete.
De som har høyere funksjonsnivå og som bor i egen selvstendig bolig eller i store bofellesskap er ikke i samme grad knyttet til «klassiske» tilbud og har enten VTA-plass eller er uten sysselsetting.
Til tross for den store kommunale variasjonen viser studien også at det finnes noen felles trekk som kan begrunne hvorfor tjenestene har blitt slik de har blitt. En kunnskapsrik og erfaren leder på mellomleder- eller overordnet nivå i kommunen som har fokus på tjenestene og godt kjennskap til hvilke behov mennesker med utviklingshemming har, er av avgjørende betydning for en god utvikling av tjenestene.
Om utviklingen går i retning av mer totale omsorgsformer gir denne studien ikke noe entydig svar på. Vi inner likevel en tendens til større sammenheng mellom bolig og sysselsetting på
grunn av den flyten av personale mellom bolig og sysselsetting som foregår i de fleste kommmuner.
Du kan lese mer om debatten og forskningen om bofelleskap og levekår på NAKU.