Nytt lovforslag om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
16. mai 2014. Sist oppdatert: 16. mai 2014
Som ledd i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994–1997, ble det etablert en forsøksordning med BPA, med et statlig stimuleringstilskudd fra 1994.
I mai 2000 ble Brukerstyrt personlig assistanse lovfestet som en tjeneste etter tidligere lov om sosiale tjenester. De sosiale tjenestene skulle omfatte praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig behov for hjelp grunnet sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker.
Bestemmelsen om BPA ble videreført som egen pliktbestemmelse for kommunen i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8, fra 2012. Mer om BPA finner du i denne artikkelen fra NAKUs kunnskapsbank: http://naku.no/node/121
Antall personer med BPA har økt jevnt de siste 10 årene og har i størst grad blitt gitt til personer med omfattende fysisk funksjonsnedsettelse som samtidig har ressurser til å styre innholdet i tjenesten ut fra egne behov. Dessverre utgjør personer med utviklingshemming kun en liten prosentandel (7 % i 2009) av de med BPA. Dette til tross for at BPA kan være et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med utviklingshemming med stort behov for bistand. Her kan du lese om hvordan Are fikk en ny hverdag med brukerstyrt personlig assistanse.
Kommunene har ulik praktisering av pliktbestemmelsen om BPA, både i forhold til hvem som får slike tjenester og i hvilket omfang tjenesten gis. Helse- og omsorgsdepartementet fremmet derfor et nytt lovforslag om rettighetsfesting av BPA 9. mai 2014. Lovforslaget foreslås innarbeidet i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d: Rett til brukerstyrt personlig assistanse. Det gjenstår å se om den eventuelle lovendringen bidrar til at flere personer med utviklingshemming får innvilget BPA. Forslaget til lovvedtaket finner du her (Prop.86 L (2013-2014)).
I mai 2000 ble Brukerstyrt personlig assistanse lovfestet som en tjeneste etter tidligere lov om sosiale tjenester. De sosiale tjenestene skulle omfatte praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig behov for hjelp grunnet sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker.
Bestemmelsen om BPA ble videreført som egen pliktbestemmelse for kommunen i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8, fra 2012. Mer om BPA finner du i denne artikkelen fra NAKUs kunnskapsbank: http://naku.no/node/121
Antall personer med BPA har økt jevnt de siste 10 årene og har i størst grad blitt gitt til personer med omfattende fysisk funksjonsnedsettelse som samtidig har ressurser til å styre innholdet i tjenesten ut fra egne behov. Dessverre utgjør personer med utviklingshemming kun en liten prosentandel (7 % i 2009) av de med BPA. Dette til tross for at BPA kan være et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med utviklingshemming med stort behov for bistand. Her kan du lese om hvordan Are fikk en ny hverdag med brukerstyrt personlig assistanse.
Kommunene har ulik praktisering av pliktbestemmelsen om BPA, både i forhold til hvem som får slike tjenester og i hvilket omfang tjenesten gis. Helse- og omsorgsdepartementet fremmet derfor et nytt lovforslag om rettighetsfesting av BPA 9. mai 2014. Lovforslaget foreslås innarbeidet i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d: Rett til brukerstyrt personlig assistanse. Det gjenstår å se om den eventuelle lovendringen bidrar til at flere personer med utviklingshemming får innvilget BPA. Forslaget til lovvedtaket finner du her (Prop.86 L (2013-2014)).
