Økt og likeverdig deltakelse er sentrale mål for utviklingshemmede, også i arbeidslivet. Arbeid er viktig når det gjelder sosial deltakelse, tilhørighet, mestring og mening. Arbeid handler også om normalitet, sosial status og en plass i samfunnet, noe som er like viktig for mennesker med utviklingshemming som for alle andre, uavhengig av hvor man arbeider.

Tallene på antall utviklingshemmede som jobber i dagsenter, VTA-bedrift og i ordinær bedrift er varierende, men helhetsbildet er at de fleste befinner seg utenfor eller i utkanten av ordinært arbeidsliv. Mange jobber på kommunale dagsenter, og får tilbud om arbeid her etter endt skolegang. At flere utviklingshemmede får innpass i ordinært arbeidsliv er bra og svært viktig, men det er også viktig å fokusere på arbeid og aktivitet i dagsenter. Dagsenter imøtekommer mange av de varierte behovene mennesker med utviklingshemming har, og skal tilrettelegge for arbeid og mestring for den enkelte. Arbeidsoppgavene er preget av stor fleksibilitet og tilrettelegging samtidig som det likner på vanlig arbeid. Jeg lurte på forhånd på om det som skjer på dagsenter bare likner på arbeid eller om det faktisk er og oppleves som arbeid på ordentlig.  

Dagsenterdrift påvirkes av politikk, av krav om økt økonomisk innsparing og av forventninger om utvikling og effektivitet, samtidig som de er arenaer litt på utsiden av resten av samfunnet. Dagsenter er slik en interessant case for å analysere hvilken betydning teknologi kan ha for mennesker med utviklingshemming.

Dette sier PhD-stipendiat Lise Ellingsen Langemyhr. Hun er halvveis i sitt 3-årige løp ved Universitetet i Sørøst-Norge. Lise er tatt opp i doktorgradsprogrammet Personorientert helsearbeid. NAKU ønsker å presentere doktorgradsarbeid som er aktuelle for tjenester til personer med utviklingshemming. Denne gangen har vi utfordret Lise om å skrive om sitt doktorgradsarbeid. 

Jeg er utdannet vernepleier og har en master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge fra Universitetet i Sørøst-Norge (den gang Høgskolen i Telemark). Interessen for mennesker med utviklingshemming har jeg hatt fra jeg begynte å jobbe som assistent i omsorgsbolig da jeg var 18 år. Jeg jobbet i tjenestene for personer med utviklingshemming fra 2001-2015; før, under og etter studier. Fra 2015 og frem til jeg begynte som stipendiat jobbet jeg med undervisning og veiledning ved vernepleierutdanninga ved USN, Porsgrunn. Jeg skal tilbake i denne stillingen etter endt PhD, og det var viktig for meg å forske på noe som er relevant for vernepleie. Jeg ønsker å bidra til at mennesker med utviklingshemming blir mer sett og hørt, og jeg er opptatt av arbeid og av arbeidsinkludering.

Målet med prosjektet
Målet med mitt PhD-prosjektet er å få kunnskap om hvordan utviklingshemmede på dagsenter opplever arbeidshverdagen sin og hvilken betydning teknologi og hjelpemidler kan ha for arbeid. Det er fokus på utvikling og ny teknologi både i samfunnet, innen omsorg og i arbeidslivet, og forskning viser at mennesker med utviklingshemming kan ha nytte av ulike former for teknologisk støtte i arbeid. Kommunene er anbefalt å utvikle og ta i bruk ulike former for teknologi i sine tjenester, men forskning viser imidlertid at utviklingshemmede har mindre tilgang til ny teknologi enn resten av befolkningen. Det finnes lite kvalitativ forskning på dagsenter og vi vet lite om hvilken betydning teknologi kan ha for utviklingshemmede i denne konteksten. Foreløpige analyser av data i mitt prosjekt viser at teknologi og tilpasset utstyr muliggjør arbeid og gjør utviklingshemmede mer selvstendige, og slik spiller en viktig rolle for det som skjer i dagsenter.

Den overordnede problemstillingen i prosjektet er: «Hvilken betydning har teknologi for personer med utviklingshemming og tjenesteytere, og deres opplevelse av arbeid og samarbeid ved dagsenter?»

Om studien  
Studien er etnografisk, med kvalitativt design. Data er hentet inn ved deltakende observasjon over tid samt gjennom intervjuer av ansatte med og uten utviklingshemming ved 4 tilfeldig utvalgte avdelinger på et stort dagsenter i en kommune på Østlandet. Avdelingene er forskjellige og driver med produksjon av ulike varer og tjenester.

Deltakende observasjon ga meg en unik mulighet til å bli kjent med de ansatte; jeg fikk ta del i hverdagslivet på dagsenteret og ble ganske godt kjent med mange. Metodisk var det viktig for meg at vi ble kjent før jeg skulle gjøre intervjuer, slik at vi hadde tillitt til hverandre og kunne forstå hverandre når vi skulle snakke sammen.

Jeg har avsluttet datainnsamlingen i april 2021, og skal nå i gang med å analysere data

Foreløpige analyser
Foreløpige analyser tyder på at det som gjøres på dagsenter oppleves som ordentlig arbeid av deltakerne, ikke at det bare likner, og at det i stor grad også er arbeid objektivt sett. Opplevelsen av arbeid er sterkt knyttet til at varene som produseres er av høy kvalitet, noe teknologi og hjelpemidler muliggjør. Teknologi, både standard-utstyr og mer lokale hjemmelagede «petter-smart» løsninger gjør det mulig for arbeidstakerne å bidra i produksjonen av varer på en mer selvstendig måte enn de ellers ville hatt mulighet til. Teknologi ser også ut til å ha en slags dobbel betydning i dagsenter; teknologi som er ment å brukes til å effektivisere, spare tid og kutte ledd i produksjon brukes ofte til det motsatte. Med enkle tilpasninger og justeringer bruker de teknologi til å dele opp og gi arbeidsoppgaver til flere, og for å oppnå «tregere» prosesser. Resultatet er uansett produkter som er konkurransedyktige på markedet og en reell opplevelse av arbeid.

Dagsenteret er for mange vel så mye en sosial arena som en arbeidsplass. Dagsenteret er en jobb, men det er også et sted man kan møte venner, få seg kjæreste og utvide sitt sosiale nettverk. Å ha en arena der man ikke opplever å bli stigmatisert, er også svært viktig for mange.

I arbeids-setting kan teknologi ofte støtte og kompensere for ulike utfordringer og begrensninger utviklingshemmede har. I tråd med GAP-modellen reduseres funksjonshemmingen hvis den enkeltes forutsetninger styrkes og/eller kravene i situasjonen eller arbeidsoppgaven senkes. Å kunne utføre arbeidsoppgaver selvstendig og det å kunne bruke egnet og tilpasset utstyr gir mestring. Ny teknologi og hjelpemidler vil kunne endre tjenester til mennesker med utviklingshemming og potensielt endre forventninger og praksis, også i dagsenter.

Veilederne mine er Heidi Haukelien og Hans A. Hauge ved USN og Line Melbøe ved UIT.

Mer om arbeid og aktivitet i kunnskapsbanken