Ikke veiledningsbar?

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) arrangerte den 31. januar en konferanse om forskning og utviklingsarbeid i barnevernet hvor en eller begge foreldre har kognitive vansker, språkvansker eller generelle lærevansker. NAKU var sammen med 250 andre deltagere tilstede på konferansen. Dette temaet er ikke ofte belyst gjennom slike konferanser, og vi ønsker derfor å dele innholdet med flere. Hele dagen bar preg av engasjerte og dyktige foredragsholdere.

John-Ingvard Kristiansen, fungerende avdelingsdirektør i Bufdir, åpnet konferansen. Han sa at det heldigvis er spørsmålstegn bak konferansetittelen, og snakket om hvem disse foreldrene er som man kanskje tidligere tenkte på som ikke veiledningsbare. Bufdir bestilte i 2012-2013 en rapport fra NTNU for å se på omfanget av  barn i Norge der en eller begge foreldre har kognitive vansker. Kristiansen påpekte at diagnose ikke skal være avhengig av hjelpen man får, og hvis foreldre ikke har utbytte av veiledningen bør man prøve andre metoder og mer tilpasset veiledning.

«Her er det ikke snakk om foreldre som ikke forstår, mer snakk om et barnevern som ikke forstår foreldrene. Poenget er hvordan vi kan gi riktig og god hjelp til å være foreldre til det beste for barna»

Turid Midjo, førsteamanuensis ved NTNU Samfunnsforskning presenterte fra forskningsrapporten foreldre med kognitive vansker i barnevernet. I mange tilfeller ender saker om foreldre med kognitive vansker med at barnevernet overtar omsorgen, men de gode eksemplene fra praksis burde blitt løftet mer frem oppfordret hun. NAKU har omtalt rapporten i kunnskapsbanken.

Forskningsleder Gunnel Janeslätt ved SUF-Kunnskapscentrum region Uppsala holdt innlegg om Universal design for kognitiv tilgjengelighet (SUF står for samverkan-utveckling – föräldraskap). Janeslätt viser til at kognitiv støtte er ifølge forskning effektivt. De er ikke opptatt av diagnose eller ikke diagnose, de er opptatt av foreldrenes funksjon. Tiltak og støtte i påminnelser, i å gjøre lister og hvordan skal det gjøres, samt benytte bilder er evidensbaserte metoder. Janeslätt gikk gjennom deres materiale. Dette ligger ute på deres hjemmeside.

Universitetslektor Anne Thronsen fra USN og Rasha Al-Saadi fra barneverntjenesten i Skien kommune presenterte deres erfaringer og metoden PYC - Parenting Young Children. PYC er et program som egner seg til veiledning av foreldre med behov for konkret individuell og hjemmebasert veiledning og støtte. USN, på et oppdrag fra Bufdir, har et forsknings- og utviklingsprosjekt for å prøve ut og utvikle programmet til norske forhold.  

Minst hjelp til de som trenger det mest? Professor Willy Lichtwark fra NTNU viste til en forskningsrapport utgitt av Nordlandsforskning i 2015 der et av funnene var at foreldre med de største utfordringene får minst hjelp. Dess større problembelastning hos foreldre og barnet, dess mindre virker tiltakene. Omtale av rapporten finnes på forskning.no. Licthwark snakket også om to innovasjonsprosjekter som viser en annen måte å arbeide på for familier som trenger ekstra oppfølging. Et av prosjektene er familielosen som er et utviklingsprosjekt fra Sverige. Familielosene sin oppgave er å jobbe tett på familiene, over en lengre periode. Fontene har skrevet om prosjektet. Det andre prosjektet er et pågående EU-prosjekt ved NTNU.I LIFE (Learning to innovate with families) er det 7 familier som deltar. I prosjektet har de samlinger med sosialarbeidere der de tar utgangspunkt i familiene sin situasjon, de stiller spørsmål om hvordan vi kan se på familiene på en annen måte, og deretter legger de til teoretisk forståelse for å hjelpe familiene.  Helt til slutt sa Lichtwark at man ikke kan bruke samme mal til alle familiene.

Det kan se ut for at barneverntjenesten overser de sosioøkonomiske utfordringene familiene har, men ser mer på samspill og tilknytting. Flere familier trenger støtte over lang tid, og denne tiden har barneverntjenesten ikke per i dag.

Gode nok foreldre er et uttrykk som brukes i barneverntjenesten, i faglitteraturen og i en rekke profesjonelle sammenhenger, men hva betyr gode nok foreldre når det brukes i konkrete vurderinger av foreldres omsorg. Godt nok i forhold til ulike målestokker og opp mot to ytterpunkter som barnets beste (barnesentrert vurdering) og grensen ved omsorgssvikt og mishandling. Dette snakket professor Halvor Fauske, Høgskolen i Innlandet og NTNU, om.

Han avsluttet med følgende; å konkludere med at foreldrene ikke er gode nok er ikke godt nok.

Dere kan lese mer om maktperspektivet på gode nok foreldre i artikkel fra Tidskrift Norges Barnevern (02/2017)

Foreldreveiledning som metode var tittel til foredraget av professor Øyvind Kvello, USN og NTNU. Rambøl fikk i oppdrag å finne foreldreveiledningsprogram i fem land i Norden
Kvello kategoriserte foreldreveiledningsprogrammene i fire kategorier:  
1. Programmer som fremmer generell samspillkompetanse , bl.a. Marte Meo og PYC
2. Mentaliseringsbaserte foreldreveiledningsmetoder, bl.a. COS, og CPP
3. Foreldreveiledningsprogrammer når barn og unge viser adferdsvansker, bl.a. ART, DUÅ og MST 
4. Foreldreveiledningsprogrammer basert på hjemmebesøk, bl.a. familie for første gang (Nurse family partnership). Kvello trakk frem veiledningsmetoden Familie for føste gang. Dere kan lese fra følgeevaluering av familie første gang her og ytterligere informasjon om veiledningsprogrammet her.

Kvello viste til at PYC fyller et tomrom i typer av foreldreveiledningsprogrammer. Hittil har kognitivt svake foreldre fått hjelp som ikke har vært tilpasset dem og dermed ikke til reell hjelp. Det er etisk betenkelig å ikke ha egnet metode. Både i kartlegging, veiledning og evaluering er det behov for egen metodikk for foreldre med kognitive utfordringer. Dette sikres i PYC .

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) arrangerte et meget interessant og viktig konferanse. Konferansen ble streamet og de fleste foredragene er tilgjengelig på nettet.