Så bra og så viktig, sier leder av NAKU, Karl Elling Ellingsen, om årets tema på LDOs årskonferanse. Menneskerettighetene til personer med utviklingshemming er årets tema.

- Den første reaksjonen er – så bra! Så viktig! Her har Likestillings- og diskrimineringsombudet satt ned foten og gjør en viktig prioritering. Samtidig er det tungt å kjenne på at utviklingshemmede er i en situasjon i landet vårt, der rettssikkerheten er svak innen mange områder, sier Ellingsen.

Årskonferansen til Likestillings- og diskrimineringsombudet går av stabelen 23.september.

Les mer: Årskonferanse

Ellingsen skal delta som kommentator på årskonferansen og skal  kommentere på rapporten Sivilombudsmannen kommer med etter et tilsyn i tre bofellesskap i Drammen.

Les mer: Tilsyn ved bofellesskap i Drammen

Han skal kommentere rapporten sammen med Anne Myhr, som er avdelingsdirektør i Helsetilsynet.

- Konferansen dekker flere store områder som selvbestemmelse, valgfrihet, innflytelse, kommunale tjenester, rettsikkerhet og vergemålsordningen. Innenfor den tiden jeg har, og som kommentator til rapporten som legges fram av Sivilombudet, så vil jeg fokusere på rettssikkerhet og hvordan forvaltningen skal og kan være med på å sikre den for utviklingshemmede, utdyper Ellingsen.

Rettssikkerhet
Han sier det er flere grunner til at det stadig er behov for å sette søkelyset på menneskerettigheter og rettssikkerhet.

- Rettssikkerhet handler om flere ting, og det i seg selv bidrar nok til at det er et stadig tilbakevendende tema. Ikke minst at det handler om å få tilgang til de tjenestene, ytelsene, hjelpen eller ordningene som mange av Norges lover gir oss alle, og noen tilgang til i særdeleshet. Det handler også om hvordan, ikke loven, men forvaltningen oppfatter den enkelte av oss og behandler oss i sitt møte med oss. For personer med utviklingshemming kan det blant annet handle om diskriminering, fravær av veiledning og medvirkning, og svekkelse av den enkeltes selvbestemmelse. Det er nok også slik at det å stadig ha dette oppe på dagsordenen, er med på å styrke oppmerksomheten og til en viss grad også rettssikkerheten. 

Men menneskerettigheter og rettssikkerhet handler også om holdninger, verdier og menneskesyn.

- Likeverd tror jeg kommer gjennom inkludering. Vi må sikre at samfunnet blir mer inkluderende. Vi må lære samfunnet og alle deler av samfunnet til å være inkluderende. Mange deler av samfunnet er det! Det er det mye å lære av. Inkludering er ikke et ord, det er konkrete handlinger. Dette er ikke nok til å sikre likeverd. Det handler også om menneskesyn, verdisyn og tanker om en rettferdig fordeling av goder og muligheter mennesker mellom. Sånn sett spiller det en stor rolle også hvordan vi innretter samfunnet vårt. Vi må heller ikke glemme at samfunnet også består av mindre enheter og deler, hvor vi ser at det står litt ulikt til når det gjelder likeverd. I noen deler er det i for stor grad lagt opp til maksimering av egne muligheter, som fører til at noen stenges ute. Vi har en rekke fora som vi i første omgang tenker positivt om. Nettverk eksempelvis. Problemet er at det ofte er noen som ikke får tilgang til disse, og hvor de som er del av det styrker sine muligheter, ofte på bekostning av andre. 

Aktuelle spørsmål
Årskonferansen tar opp, som tidligere nevnt, flere tema, og et av spørsmålene de stiller er «Er kommunale tjenester med på å bygge opp under likestilling, likeverd og selvbestemmelse?». Ellingsen tror alle som jobber i de kommunale tjenestene til personer med utviklingshemming har et mål om å gjøre det.

- Jeg har et bestemt inntrykk av at kommunene generelt sett har et mål og et ønske om å gjøre det. Mange jobber også veldig godt og målbevisst mot dette. I kommunene finner en også andre aktører med andre viktige oppgaver og formål, som tradisjonelt får større oppmerksomhet og tilslutning. Og, hvor en ofte også får resultat som en kan, om ikke nødvendigvis smykke seg med, så i alle fall stolt vise frem. Noen kommuner gjør det også når det gjelder oppbyggingen og utviklingen av tjenestetilbudet til utviklingshemmede, og den samlede innsatsen de gjør for å skape inkludering. Utfordringen er at dette er et arbeide som må drives konstant, ikke som et tidsavgrenset prosjekt, understreker Ellingsen.

I tillegg til dette spørsmålet ønsker LDO at årskonferansen skal gi et innblikk i og kanskje et svar på spørsmålene «Er rettsikkerheten ivaretatt ved tvang? Og hvordan kan vi erstatte dagens vergemål med et nytt beslutningsstøttesystem?».

Hovedbudskap
Ellingsen har et hovedbudskap som han ønsker skal komme frem under årskonferansen.

- Det viktigste er selvsagt det rettsgodet rettssikkerheten fremmer, at hver av oss skal sikres tilgang på de ordningene ulike lover gir, i den hensikt å fremme og legge til rette for at vi skal kunne leve som fullverdige medlemmer med retten til å delta i det norske samfunnet ut fra egne forutsetninger og ønsker.