Muligheten for å få organisert omfattende kommunale tjenester som Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en rettighet. Det er viktig at også personer med utviklingshemming nyter godt av dette. I arbeidet med å sikre denne rettigheten også for denne gruppen av befolkningen blir spørsmål av og til stilt knyttet til BPA og bruk av tvang. 

Denne uken arrangerte RHABU, en kompetansetjeneste for barnehabiliteringstjenestene i Helse Sør-Øst, et seminar om nettopp BPA og bruk av tvang og makt. Seminaret som naturlig nok hadde ekstra fokus på barn og deres familier, ble gjennomført i Oslo og med mulighet for å delta via videokonferanseutstyr fra ulike deler av regionen. Tjenestene som gir veiledning til kommuner og familier blant annet knyttet til barn med alvorlig utfordrende atferd hadde ikke så mange eksempler på bruk av BPA som tjenesteorganisering fra deres egen virksomhet, men de så at dette er en viktig problemstilling å se nærmere på. 

Foruten erfaringsdeling mellom de ulike barnehabiliteringstjenestene, bestod seminaret av en juridisk gjennomgang fra advokat Petter Kramås som har lang erfaring med saker der personer med utviklingshemming er involvert og to mødre som fortalte om sine erfaringer fra BPA. Begge eksemplene gjaldt barn med ulike former for atferd som utfordrer sine omgivelser og der det var BPA i hjemmet. Begge fikk godt frem ulike nyanser knyttet til BPA i slike tilfeller. En av dem hadde nå valgt å avslutte BPA og har nå avlastning utenfor hjemmet, mens den andre har en svært omfattende BPA ordning i eget hjem som blant annet inkluderer en ansatt faglig ansvarlig kombinert med noe avlastning utenfor hjemmet.  

Bruk av tvang i BPA-ordninger er både adressert i rundskrivet om BPA og i rundskrivet om bruk av tvang overfor personer med utviklingshemming. I Rundskriv I-9/2015 "Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)" er det i punkt 4.7 slått fast at rettighetsfestingen av BPA ikke er «avgrenset mot personer med vedtak om tvang eller makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9.» I tilfeller der en bruker tvang og makt i en BPA-ordning er det de samme kravene som stilles knyttet til vedtak, kompetanse og dokumentasjon. Både i dette rundskrivet og i rundskriv IS 10/2015 "Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming" påpekes det at en BPA-ordning med stor grad av brukerstyring og liten og stabil personalgruppe i seg selv kan tenkes å bidra til mindre utfordrende atferd og redusert behov for bruk av tvang. BPA bør altså vurderes som en annen løsning enn bruk av tvang, i henhold til vilkåret i paragraf 9-5 i helse- og omsorgstjenesteloven om at andre «løsninger enn bruk av tvang eller makt skal være prøvd før tiltak etter kapitlet her settes i verk.»

Alle tre foredragsholdere på seminaret hadde et grunnleggende fokus på hva som er best for barnet det er snakk om. Tjenester organisert som BPA der det er nødvendig om vedtak om bruk av tvang og makt er som i de øvrige tjenestene ofte svært omfattende og komplekse. Loven gir noen klare føringer for at BPA også kan anvendes i disse tilfellene og at hvis faglige vurderinger tilsier det så skal også denne måten å organisere tjenestene sees på som en annen løsning. Samtidig må det være vurderinger knyttet til det enkelte barn og den enkelte familie som tilsier om BPA kan være en aktuell og god løsning eller om andre tjenester, eksempelvis mer tradisjonelle avlastningstjenester er det beste. 

Du kan lese mer om BPA for personer med utviklingshemming i et eget område i vår kunnskapsbank. 

21. november 2019 arrangerer vi i samarbeid med RO og NFU en erfaringskonferanse om retten til BPA for personer med utviklingshemming.