Den 6.-7. november arrangerte Sentral fagenhet for tvungen omsorg og Kriminalomsorgen Nord den årlige fagkonferansen på Hell utenfor Trondheim. Konferansen satte deltagerrekord og hadde 18 innlegg fordelt på to dager. Årets tema, «Stemmene bak stengene», satte søkelys på brukerperspektivet i straffesakskjeden. NAKU ved Stian Slotnes Larsen var til stede og har snakket med jurist og leder for Sentral fagenhet for tvungen omsorg, Berit Skaale, og brukerrepresentant i kontrollkommisjonen for tvungen omsorg og tillitsvalgt i NFU, Frode Strømman.

Flere innlegg belyste de mistenktes og domfeltes opplevelser med politi og rettsvesen, samt rettighetene under soning og gjennomføring av dom til tvungen omsorg. Strømman og advokat Frode Wisth presenterte brukerperspektivet fra kontrollkommisjonens side. De understreket viktigheten av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), spesielt artiklene om likhet for loven og tilgang til rettssystemet.

-Det er en lang vei å gå i samfunnet for å inkorporere CRPD på nesten alle områder, og rettssystemet er ikke noe unntak, sier Strømman.

Flere foredragsholdere påpekte at rettssystemet ikke er tilpasset personer med utviklingshemming, hverken i avhørsammenheng, rettergang eller i store deler av straffegjennomføringen. Strømman fortsetter:

- Dette gjelder mennesker med utviklingshemming som soner i fengsel. Vi opplever at rettighetene til de som er på dom til tvungen omsorg blir ivaretatt. Det er også kommet fram at ansatte i politi, rettsvesen og fengselsvesen ikke har fått den opplæringen som skal til for at mennesker med utviklingshemming skal møte rettssystemet på like vilkår som andre innbyggere.

Strømman fremhevet også behovet for å høre de domfeltes stemmer for å forbedre tjenestene. 

«Stemmene bak stengene» kom fra flere. De kom fra røvere i «Røverradion», fra personer som har mottatt kommunale helse- og omsorgstjenester etter kapittel 9 og som har hatt flere innleggelser i psykiatrien. Ikke minst kom stemmene fra personer som har blitt dømt til tvungen omsorg etter alvorlige lovbrudd. De aller fleste som gjennomfører dom til tvungen omsorg har en utviklingshemming.

Viktigheten av at de domfelte får fortelle om egne opplevelser
Leder Berit Skaale i sentral fagenhet for tvungen omsorg var tydelig på at dersom vi skal komme noen vei i forebygging av lovbrudd, og dersom flere av de som allerede har en dom skal få friheten tilbake, så må vi høre hva de har å fortelle.

-Vi er nødt til å høre hva de har å si om rammene, begrensningene, hjelpen og ønskene for fremtida. For meg så er det innlysende at dersom vi skal lykkes i å gi en adekvat behandling og tilpasse gjennomføringen av dom til den enkelte, er vi både nødt til å snakke med den domfelte, men også hjelpe dem å komme til orde i et større fora, slik som denne fagkonferansen som vi  har arrangert i flere år, sier Skaale. 

Skaale fortsetter;

-I fjor het konferansen ‘Dømt og glømt’, eller ‘Glømt og dømt’ om du vil. Noe som henspiller på at selv om noen har fått en dom og derfor tas ut av samfunnet for gjennomføring av den, betyr ikke det at de ikke skal tilbake til lokalsamfunnet og få sine rettigheter ivaretatt. De samme personene fikk kanskje ikke sine rettigheter ivaretatt før lovbruddet heller. Det var det viktig at de nå fikk fortelle om, understreker Skaale. 

Om å se det i perspektiv
Frode Strømman påpeker at det er viktig å se dette i et livsperspektiv. 

-Den domfelte har ofte en sammensatt bakgrunn som ikke har gitt mulighet til å lære å håndtere livet og vanskelige situasjoner. Det har skjedd noe som ikke skulle ha skjedd, en dom skal gjennomføres, og vi må se fremover mot et liv etter soning der det er mulig. Uansett er personen et individ som har individuelle rettigheter, og skal ha en tjeneste som er tilpasset hvem han eller hun er, sier Strømman. 

Årets konferanse var større enn i tidligere år, og over 300 deltok. Det har sin forklaring i at antallet som dømmes til tvungen omsorg har økt, men også at flere ble invitert til årets konferanse. Representanter fra forvaltning og aktører i straffesakskjeden skulle få høre hva de som havner bak stengene hadde å si.

-Om vi tenker oss den domfelte som et punkt i midten og trekker en tråd til alle roller som har betydning for saken og gjennomføringen av dom, så var alle disse rollene representert, sier Berit Skaale.

Skaale viser til at deltakerne på fagkonferansen hadde ulike roller som assistent, virksomhetsleder, statsadvokat, forsvarer, rettssakkyndige, fengselsbetjent, pårørende, brukerrepresentant, velferdskontrollør, statsforvalter, samt folk fra forskning og undervsining, inkludert de som underviser vernepleiere og politi.

-Når de etter konferansen forteller om konferansen i sine miljøer, så er det i miljø på alle kanter av landet, sier Skaale. 

Budskap som må frem før ytterligere fremskritt
Det var tydelige budskap i «stemmene bak stengene», og dette vil være viktig i den videre jobben med å ivareta rettighetene til mistenkte og domfelte med funksjonsnedsettelse.

-Jeg tror vi skal være enda flinkere, ikke bare i forbindelse med dom og tilbakeføring til samfunnet, men allerede før lovbruddet oppstår, til å samarbeide mer på tvers av miljøer for bedre å forebygge kriminalitet, mener Skaale.

Skaale påpeker at det inkluderer også samarbeid med den som er risikoutsatt.

-Jeg tror det vil både spare de det gjelder for mye lidelse, men det vil også kunne spare samfunnet for belastninger som igjen fører til store kostnader.

Strømman forteller at mange tema ble diskutert på årets fagkonferanse, og det ble avdekket svikt i rettssikkerhet og skjult lidelse bak stengene.

-For innsatte som er syke og/eller har en utviklingshemming, er det bare destruktivt at de nåværende forholdene i fengslene vedvarer. Det må komme virkningsfulle forbedringer, og det er et myndighetsansvar, understreker Strømman.

-At brukerstemmen ble et bærende tema under konferansen, var et framskritt i seg selv. Brukererfaringer er en viktig kilde til forbedring og kan bidra til å forsterke en forbedringskultur. Dyktige, dedikerte medarbeidere er engasjert for å få til forbedringer, noe konferansen viser. Hvis det går som vi i NFU håper, blir CRPD inkorporert i menneskerettighetsloven, og da vil det styrke rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne på nesten alle områder, også i rettssystemet, avslutter Strømman. 

I kunnskapsbanken kan du lese mer om temaet kriminalitet.