Mange foreldre til utviklingshemmede kjemper en daglig kamp for sine barn, også når barna har blitt voksne. Ikke bare i forhold til å få dagliglivet til å fungere best mulig for hele familien, men også for at lovpålagte rettigheter barnet deres har krav på, blir gjennomført. Hva gjør det med en familie å være nødt til å hele tiden sørge for at rettssikkerheten til ens barn blir tatt vare på?
Hvem har ansvar for å yte nødvendig helsehjelp når personer med utviklingshemming får psykiske vansker? Hva er kommunehelsetjenesten sitt ansvar, og når kan vi forvente å få bistand fra spesialspesialisthelsetjenesten? Hvordan skal de to helsenivåene samarbeide?
Seksuelle overgrep er et tema som har fått stadig større oppmerksomhet i det offentlige rom gjennom de siste tiårene. Det kommer stadig dokumentasjon på at også mennesker med ulike funksjonshemninger utsettes for seksuelle overgrep. I tillegg vet vi at mennesker med utviklingshemming begår seksuelle overgrep mot andre utviklingshemmede og i noen tilfeller også mot barn. Fagheftet "Utviklingshemming og seksuelle overgrep- forebygging og oppfølging" som ble utgitt av habiliteringstjenestene i Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold i 2009 (Eggen, Fjeld, Malmo, Welle og Zachariassen, 2009) ble nå i mars 2014 oppdatert.
Boka er krevet av Jan Tøssebro og Christian Wendelborg. Den handler om å vokse opp med funksjonshemming, om barna og deres familier. Boka er en antologi med bidrag fra forskere ved NTNU og NTNU Samfunnsforskning, men er i stor grad bygd på resultater fra et prosjekt NTNU Samfunnsforskning gjennomførte i perioden 1997-2012, «Funksjonshemming og livsløp». Prosjektet var en longitudinell studie av ungdom med nedsatt funksjonsevne og deres familier, der hovedmålet var å studere de empiriske konsekvensene ved å vokse opp i dagens samfunn for barn med nedsatt funksjonsevne og deres foreldre.
