Rettighetene til barn med nedsatt funksjonsevne er både regulert i Barnekonvensjonen og norsk lov. Tiltak som gjennomføres for å oppfylle rettighetene, for eksempel på områdene helse og utdanning, skal ha som eksplisitt mål at barn med nedsatt funksjonsevne inkluderes i samfunnet.Med veilederen "Barn og unge med habiliteringsbehov- Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand" vil Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet legge grunnlag for bedre samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren. Kapittel 2 gir eksempler på hvordan de to sektorene kan samarbeide om barn og unge med habiliteringsbehov.
Tidligere stipendiat ved NAKU, Stian Reinertsen disputerte 3. desember om personer med utviklingshemming og arbeid. Målet med avhandlingen har vært å finne ny kunnskap om utviklingshemmedes posisjonering på arbeids- og aktivitetsmarkedet. Med et tydelig bilde av fordelingen av utviklingshemmede over de ulike tilgjengelige tiltak, søkes det også svar på befolkningsmessige forhold hva gjelder mulighet for "en vanlig arbeidsdag" for utviklingshemmede. Tallene viser blant annet en en negativ sammenheng mellom prosentvis antall psykisk utviklingshemmede som brukere av kommunenes ulike arbeids-/dagaktivitetstiltak og antall innbyggere i kommunene. Kommunenes egne datakilder vsier også at over 20% av alle psykisk utviklingshemmede i de kommunale dagtilbudene kunne hatt et Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA), jamfør NAVs krav til arbeidsdeltakelse i dette tiltaket.
Bildet viser fra venstre: Torbjørn Rundmo, Mikhail Gradovsky (begge opponenter), Stian Reinertsen (doktor), Maiken Jakobsen (kone), Berglind Gisladottir (oppnonet) og Christian Klöckner (settedekan).
"Jeg kan-forskning" er et stort prosjekt med forskningsmiljøer, offentlige virksomheter og privat næringsliv som samarbeider. Prosjektet eies av Ålesund kommune og har en totalramme på 4,6 millioner kroner. Prosjektet «Jeg Kan», som «Jeg kan-forskning» tar utgangspunkt i, har som hovedmål å bidra til implementering av velferdsteknologi i boliger og livslange tjenester til utviklingshemmede, og til tjenesteinovasjon. I samsvar med nasjonale føringer øker kommunen satsingen på bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Nasjonalt er velferdsteknologi ett av flere innsatsområder for å finne løsning på framtidens utfordringer. Forskning viser at slik teknologi i for liten grad tas i bruk og at tjenestene i for liten grad utvikles og endres i takt med de mulighetene som ny teknologi åpner for.
