Valgdeltagelsen blant personer med utviklingshemming er lav. Som forberedelse til kommende stortingsvalg har Ridderne AS stilt viktige spørsmål til de politiske partiene. De som har svart er Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.  Venstre kom ikke med fordi de svarte for seint.  Informasjonen er tilrettelagt slik at den skal være enkelt å forstå for alle. Flere viktige spørsmål er stilt til partiene på områdene bolig, arbeid, utdanning, ferie og fritid og helse.  

Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse skal evaluere sitt informasjonsmateriell om kreft. Derfor ønsker de å vite hva dere liker ved materiellet og hva dere eventuelt kunne ønske av endringer før de reviderer og utvikler nytt materiale.
De ønsker å komme i kontakt med dere som har benyttet bildebøkene om kreft for menn eller for kvinner, og dere som har benyttet filmen "Gunvor skal til mammografi", en introduksjonsfilm om det å undersøke brystene sine.

Likestillings- og diskrimineringsombudet er glad for at retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) rettighetsfestes, men synes flere av begrensningene departementet foreslår er problematiske.
- BPA er et likestillingsverktøy, ikke en helsetjeneste. Da må vi få en ordning som gjør det lettere for folk å delta i samfunnet, ikke en ordning som øker faren for at flere blir isolert i sitt eget hjem, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

Ørstavik synes Helse- og omsorgsdepartementets forslag til ny BPA-ordning i altfor liten grad ivaretar intensjonen med ordningen som et viktig virkemiddel for likestilling og samfunnsdeltakelse.

- BPA handler om at noen trenger et “forlenget arm” for å kunne gjøre dagligdagse aktiviteter de fleste av oss tar som en selvfølge; å gå på toalettet, kle på seg, gå på jobb eller lage middag. Dette er ikke helsearbeid, det er aktiviteter vi alle gjør. Likevel beskrives BPA primært som en helse- og omsorgstjeneste i høringsnotatet. Det blir helt feil. BPA har lite med helse å gjøre. Det er først og fremst et verktøy som skal sikre funksjonshemmede retten til å leve et selvstendig liv, sier Ørstavik.

Ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli 2013. Den styrker rettssikkerheten til barn og voksne som ikke er i stand til å ivareta egne interesser. Ansvaret for alle landets verger flyttes fra kommunen til fylkesmennene og en sentral klage- og tilsynsmyndighet er lagt til Hamar, noe som skal gi et godt grunnlag for lik praksis i klagesakene, økt rettsikkerhet og bedre rettigheter for den enkelte. Ny lov er en viktig del av vergemålsreformen, sammen med ny forskrift til vergemålsloven. Når loven trådte i kraft, erstattet den umyndiggjørelsesloven av 1898 og vergemålsloven av 1927. 
Du kan lese mer om dette og finne linker videre i artikkelen.

Innholdet i  Meld.St. 45 (2012-2013) er laget på grunnlag av høringsnotat og innspill fra ulike høringsinstanser. Høringsnotatet fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ga en beskrivelse av rammene for politikken for personer med utviklingshemming og en beskrivelse av situasjonen for personer med utviklingshemming. Notatet beskrev de tiltak og ordninger som er etablert innenfor ulike sektorer som skal sikre gode og likestilte levekår. Departementet sier i meldingen at høringsinnspillene har gitt verdifulle bidrag til beskrivelsen av situasjonen for mennesker med utviklingshemming. Deler av høringsinnspillene er tatt inn i meldingen, enten direkte eller som bakgrunn for teksten i meldingen.  

NAKU har laget en oppsummering av høringssvarene som du kan lese i denne nyhetsmeldingen.