NTNU Samfunnsforskning stiller dette spørsmålet i sin rapport "Kommunal praksis og personer med utviklinghemming. Policy på områdene sysselsetting og bolig" som nylig ble utgitt. Bakgrunnen for spørsmålet er rapporter om at utviklingen har tatt en vei som er i strid med målsetningene som ble nedfelt i forbindelse med reformen for utviklingshemmete på 1990-tallet. Det har særlig hevet seg kritiske røster til utviklingen på områdene sysselsetting og bolig.
I rapporten ser forskerne på i hvilken grad det er sammenheng mellom trendene for bolig og sysselsetting, i tillegg til at forskning om trendene på de to områdene hver for seg presenteres.

denne
rapporten ser vi nærmere på i hvilken grad det er sammenheng mellom trendene for bolig og
sysselsetting, mens forskning om trendene på de to områdene hver for seg presenteres som et
bakteppe.    I denne
rapporten ser vi nærmere på i hvilken grad det er sammenheng mellom trendene for bolig og
sysselsetting, mens forskning om trendene på de to områdene hver for seg presenteres som et
bakteppe. I denne
rapporten ser vi nærmere på i hvilken grad det er sammenheng mellom trendene for bolig og
sysselsetting, mens forskning om trendene på de to områdene hver for seg presenteres som et
bakteppe.            

I juni i år la regjeringen fram en Melding til Stortinget (Meld. St.45) om Frihet og likeverd, som tar opp verdiene og prinsippene om frihet og likeverd i forhold til personer med utviklingshemming. Ved nokså faste mellomrom kommer det fram kritikk av tjenestene, av mulighetene for inkludering og deltakelse, eller av systemene og organiseringen. Det fører noen ganger til fruktbare, nyttige og
utviklingsfremmende diskusjoner. Av og til fremsettes det kritikk som kan være rammende, men som over tid bidrar til endringer. I diskusjonene i forkant av meldingen (ibid), var kritikken sterk og tydelig fra en rekke hold. Det kom fram at målene som ble satt ved avviklingen av institusjonsomsorgen, har stoppet opp og endog sporet av.

Tidligere forskning hevder at personer med utviklingshemming oftere har helsesvikt enn resten av befolkningen, samtidig som de sjeldnere får hjelp til sin helsesvikt (Ellingsen 2007, Kittelsaa 2008). Forskning bekrefter dette i senere studier. Manglende kunnskap om psykisk utviklingshemming og uklare ansvarslinjer blir oppgitt som årsak til dette problemet. Med uklare ansvarslinjer forstås det som at førstelinjetjenesten (kommunene) tror at tjenestene bør gis av spesialisthelsetjenesten (sykehus) og motsatt. NAKU har i gjennomgått nyere forskning og laget et vedlegg til helserapporten om helseoppfølging av personer med utviklingshemming.

Også personer med utviklingshemming ruser seg, men i Norge finnes det ingen tall på hvor omfattende rus og rusmisbruk er blant personer med utviklingshemming. NAKU har produsert fire filmer over temaet.