Definisjon av utviklingshemming
16. mai 2018. Sist oppdatert: 16. mai 2018
Verdens Helseorganisasjon definerer utviklingshemming som:
Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som spesielt er kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden, ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivået, f eks kognitive, språklige, motoriske og sosiale. Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og somatiske lidelser.
For å falle innfor definisjonen må en person da fylle tre kriterier
- Ha en signifikant begrensing i intellektuell fungering (IQ). En signifikant begrensing i IQ innebærer et nivå på under 70.
- Ha en begrensning i sosial modenhet og tilpasningsevne vurdert etter standardiserte vurderingsskalaer og ved intervju med pårørende.
- Ha en tilstand som har vist seg før fylte 18 år.
Ulike grader av utviklingshemming
Det finnes ulike grader av utviklingshemming. De fordeles slik:
- Lett utviklingshemming: IQ 50-69
- Moderat utviklingshemming: IQ 35-49
- Alvorlig utviklingshemming: IQ 20-34
- Dyp utviklingshemming: IQ under 20
Du vil gjennom dette kapittelet få innblikk i hver og en av disse, samt fellesnevnere for utviklingshemming.
Slik refererer du til dette innholdet
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) (2018) "Definisjonen" [nettdokument].
Trondheim: NAKU
(sist faglig oppdatert 16. mai 2018, lest 3. mai 2025).
Tilgjengelig fra https://naku.no/kunnskapsbanken/definisjonen
Helseoppfølging av personer med utviklingshemming
Mange personer med utviklingshemming går med helseplager som ikke blir oppdaget og derfor ikke behandlet. Ved å gjennomføre opplæringen vil du få økt kunnskap og oppmerksomhet om disse forholdene.

Opprett egen bruker
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».