Årsaker til utviklingshemming

Årsakene til utviklingshemming kan deles inn i to hovedgrupper:
I : Biopatologisk (ca. 80 %)
(antatt kjent årsak til utviklingshemmingen)

II : Uspesifisert (ca. 20%)
(kan ikke påvise noen sikker årsak til utviklingshemmingen )

I den biopatologiske gruppen kan en skille mellom:
a) genetiske faktorer (som skyldes forandringer i genene)og
b) ervervede faktorer

Genetiske faktorer er den vanligste årsaken. Majoriteten består av kromosomfeil, der Down Syndrom (Trisomi 21) med en prevalens ca 1:1000 er den mest vanlige. Prevalens brukes i medisinsk statistikk til å beskrive hvor mange individer i en bestemt gruppe som har en gitt tilstand eller sykdom, gjerne på et gitt tidspunkt. Andre relativt hyppig forekommende kromosomfeil er Trisomi (prevalens på ca.1,5:10 000) og Trisomi 13 (prevalens ca. 1,3:10 000).

Norsk portal for medisinsk-genetiske analyser, har beskrivelser av de ulike tilstandene og hvilke analyser som utføres ved indikasjoner på disse.

Andre syndromer som også skyldes forandringer i kromosomene: Rarelink er en felles nordisk internettportal hvor man finner lenker til informasjon om flere enn 300 sjeldne diagnoser. Portalens primære målgrupper er både personer med sjeldne diagnoser, deres pårørende og fagfolk. Rarelink er et samarbeid mellom offentlige virksomheter i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Helsedirektoratet har opprettet en servicetelefon 800 41710. Her kan man få informasjon om sjeldne diagnoser og om de tjenestetilbud som finnes. Kompetansesentrene for sjeldne diagnoser finner du her. Hvert senter har ansvar for diagnosegrupper eller spesifikke diagnoser. 

Ervervede årsaker til utviklingshemming: Infeksjon hos mor under svangerskapet, inntak av alkohol, narkotiske stoffer eller medikamenter under svangerskap, radioaktiv stråling.

Jo alvorligere utviklingshemmingen er, desto større er sannsynligheten for at man kan finne en medisinsk diagnose eller påvise en sannsynlig årsak til utviklingshemmingen. I en norsk studie kunne man påvise sannsynlig årsaksfaktor hos ca 95 % av de med alvorlig utviklingshemming, mens andelen for lett utviklingshemming var ca. 68 %.

Faktorer som opptrer tidlig i svangerskapet (fra befruktning fram til ca. 28 svangerskapsuker) utgjør de hyppigste årsakene både til alvorlig og lett utviklingshemming og utgjør henholdsvis ca. 70 og 50 % av tilfellene. Faktorer som opptrer fra ca. 28.svangerskapsuke og fram til ca. 4 uker etter fødselen er relativt sjelden årsak til utviklingshemming. I en norsk studie fant man at kun ca. 4.5% av årsakene til utviklingshemming skjer i denne perioden.

Eksempler på årsaker er oksygenmangel i forbindelse med fødsel, infeksjon, hjerneblødning, lav fødselsvekt, prematuritet.

Faktorer som opptrer over 4 uker etter fødsel utgjør ca. 3 – 5 % av årsakene til utviklingshemming og kan skyldes hjernehinnebetennelser(meningitter), hjernebetennlser(encefalitter), hjerneskader etter ulykker og ondartet sykdom.