NAKU deltok nylig på digitalt fagseminar med temaet foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser. Et viktig temaet som er viet lite oppmerksomhet i Norge, både i forskning og i tjenestene. Seminaret var praktisk rettet og gav tilhørerne eksempler på erfaringer fra barnevernstjenesten og hvordan fagpersoner kan øke sin kompetanse på å gjenkjenne foreldrene og deres utfordringer. Det ble også gitt praktiske eksempler på veiledningsmetoder utviklet for foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser. NAKU har et eget område i kunnskapsbanken med artikler om temaet Foreldre med utviklingshemming.     

Fagseminaret ble arrangert av Institutt for psykisk helse, fagenhet for vernepleie, Regionalt kunnskapssenter for habilitering (RHAB) og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge- psykisk helse og barnevern (RKBU Midt Norge), NTNU.  

Først i rekken av foredragsholdere var Janne Sæther Fagerheim og Kathrine Tørring fra barnevernstjenesten i Trondheim. De delte erfaringer fra oppfølging av foreldre med kognitive vansker. Foreldrene står ofte i komplekse utfordringer og har behov for tilrettelegging og veiledningsformer som på flere måter skiller seg fra andre foreldre. Blant annet satte de søkelyset på behovet for å tilrettelegge kommunikasjonen i samtaler med foreldrene. Det er ofte nødvendig å forenkle språket og strukturere samtalene slik at man har fokus på ett tema om gangen. En viktig erfaring de har gjort seg er at veiledning til foreldrene krever flere samtaler og tettere oppfølging over lengre tid. 

Fagerheim og Tørring presiserte også at kognitive funksjonsvansker i seg selv ikke gir grunn til bekymring for foreldrenes ferdigheter som omsorgspersoner for sine barn. Det er mange av foreldrene som behersker viktige sider av foreldrerollen på en svært god måte. Hjelpetiltakene til foreldrene tilpasses individuelt og kompenserende hjelpetiltak har ofte god effekt. Altså tiltak som i større grad gir foreldrene verktøy til å håndtere og mestre sider ved foreldrerollen de opplever som utfordrende. De påpeker også dette som et viktig skille mellom barnevernets praksis før og nå.    

Patrick Kermit, professor i helsevitenskap ved Institutt for Psykisk helse ved NTNU, satt fokus på etiske perspektiver på kognitive funksjonsnedsettelser. Kermit løftet frem skillet i begrepene funksjonsnedsettelse og funksjonshemming, og presiserte at funksjonshemmet er noe man blir i møte med dårlig tilrettelagte omgivelser. Han advarer også mot det han kaller essensialisering av personer med kognitive vansker. Der diagnosen vedkommende har blir styrende for oppfattelsen av hvem personen er. Samtidig, påpeker han, har tjenesteytere plikt til å ha kunnskap om og kompetanse på hvordan man best kan tilrettelegge for vedkommende. Han kaller dette tjenestemottakers doble rett til å bli forstått av tjenesteytere; retten til å ikke bli forstått bare i lys av sin diagnose og samtidig retten til å få hjelp og støtte av profesjonelle som kjenner og forstår vesentlige sider ved funksjonsnedsettelsen. God tjenesteyting forutsetter balanse mellom disse to forholdene påpeker han.      

Tale Gjertine Bjørgen er psykologspesialist og universitetslektor ved Institutt for Psykisk helse ved NTNU. Hun vektla hvordan tjenestene kan øke sin gjenkjennelseskompetanse på foreldre med kognitive vansker. Dette kan være svært vanskelig av flere grunner. De fleste som har kognitive vansker og foreldre har lett utviklingshemming eller grenser ned mot lett utviklingshemming. Det innebærer at de klarer seg godt på mange områder i livet. Mange har som alle andre foreldre et ønske om å vise seg fra sin beste side i møte med tjenesteapparatet. Det kan ta tid før man kommer i posisjon til å snakke om sider ved foreldrerollen som er vanskelig. Bjørgen vektlegger videre at godt relasjonsarbeid er avgjørende i samarbeidet med foreldrene. “Man kommer ingen vei utenom”, sier hun.  

Bjørg Neset er vernepleier og universitetslektor og jobber ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge- psykisk helse og barnevern (RKBU Midt Norge). Hun har lang erfaring fra feltet og sa at oppfølging av foreldrene må innebære et “et fellesskap av tjenester”. Flere tjenesteområder må samarbeide i møte med familiene. Hun er som flere av foredragsholderne gjennom seminaret opptatt av at det settes inn kompenserende hjelpetiltak og nevner praktisk bistand i hjemmet, avlastning, støttekontakt og verge som eksempler på viktige tiltak som kan være til god hjelp.     

Anne Thronsen er vernepleier og universitetslektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, fakultet for helse og sosialvitenskap. Hun har sammen med kollegaer oversatt foreldreveiledningsprogrammet Parenting Young Children (PYC), til norsk språk og kultur. Programmet kan vise til gode resultater fra Australia og Sverige og er nå tatt i bruk flere steder i Norge. Thronsen og hennes kollegaer underviser og utdanner PYC-veiledere ved Høgskolen Sørøst-Norge.  I sitt foredrag gjennomgikk hun hovedlinjene i foreldreveiledningsprogrammet som er spesielt utviklet for veiledning av foreldre med kognitive vansker. Programmets to hovedkomponenter er samspill og praktisk omsorgskompetanse.  

PYC kan du lese mer om i kunnskapsbanken. I tillegg er det laget en egen nettside og en podkast som vil gi et nyttig innblikk i programmet innhold og oppbygning.