Tre kommuner med tre ulike fremgangsmåter. Hva kan store og små kommuner gjøre for å forankre veilederen «Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» blant ansatte, foreldre, foresatte og pårørende, og ikke minst politisk?

Hovedbilde: Her et glimt fra en fagsamling med veilederen som tema i Kristiansand.

- Jeg ble veldig glad når jeg hørte tjenestene skulle få en veileder. Det er veldig bra med oppmerksomhet og søkelys på fagfeltet, sier Elisabeth Lohne Edvardsen, fag -og kvalitetsrådgiver i Sandefjord kommune.

Vi møter henne og seksjonsleder i Sandefjord kommune, Morten Uthaug, digitalt en tidlig høstmorgen. Uthaug ble konstituert i stillingen som seksjonsleder i januar 2020 og fast ansatt i samme rolle i november samme år. Edvardsen er Uthaugs sparringspartner i arbeidet med implementering av veilederen, og i arbeidet som skal gjøres med å utvikle tjenestene på feltet. Begge er opptatt av å skape et felles fag- og verdigrunnlag i tjenestene. Et arbeid de begynte på i god tid før veilederen ble lansert.

- I arbeidet med å innføre PAS (Positiv atferdsstøtte) i tjenestene så vi et behov for å skape en felles plattform, og innføringen av PAS og veilederen passet også godt sammen, sier Uthaug.

Høring
Arbeidet med implementeringen av veilederen begynte med høringsarbeidet.

- Vi engasjerte hele seksjonen. Det er viktig å få med de ansatte og skape engasjement.

Les mer: Hvordan arbeider og planlegger Sandefjord kommune

I samband med omorganisering og arbeidet med veilederen oppretter de to ulike team fra januar 2022, som skal ivareta det faglige arbeidet i seksjonen.

- Vi kommer fra januar 2022 til å ha et PAS-team, veiledningsteam og et fag- og kvalitetsteam, som skal sørge for godt faglig arbeid blant alle ansatte

De ulike teamene skal sørge for godt faglig arbeid blant alle ansatte.

- Tidligere har vi sett at det faglige arbeidet i for stor grad har vært avhengig av enkeltpersoner, og fremover ønsker vi at det faglige arbeidet skal være forankret blant ansatte og ledelsen gjennom arbeidet i teamene.

Ikke bare feil og mangler
Edvardsen utdyper at internkontroll- og kvalitetsteamet ikke bare skal avdekke feil og mangler.

- Vi ser på prosedyrer og rutiner, men det handler ikke bare om å kontrollere. Vi skal også være konstruktive og rette opp feil og mangler. Det er også viktig å understreke at vi også avdekker god praksis, som kan brukes av andre i tjenestene.

Teams
Uthaug forteller at de har brukt Microsoft Teams for å spre kunnskap om veilederen ut til tjenestene.

- Vi gjorde veilederen tilgjengelig til enhetslederne i Teams, og vi diskuterer kapitlene i veilederen på ledermøtene. Lederne formidler deretter videre til sine ansatte. I tillegg har vi trykt opp veilederen i papirform, for lettere å gjøre den tilgjengelig.

Fag- og kvalitetsrådgiver Edvardsen presenterer også utvalgte tema fra veilederen på møtene.

- Dette er også en ansvarliggjøring av den enkelte leder.

Forankring
Uthaug har i sitt arbeid vært opptatt med å bygge opp en plattform med felles verdier og et likt faglig ståsted.

- Vi er opptatt av å forbedre oss, og vi har arbeidet med å innføre PAS (Positiv atferdsstøtte) i tjenestene siden 2019, og høsten 2020 ble det besluttet at PAS skulle være den felles faglige plattformen i seksjon BOA.

Les mer: Hva er PAS

Uthaug mener en samtidig innføring av PAS og veilederen er en fordel.

- Det passer godt å implementere veilederen samtidig som vi innfører PAS. Det handler om å skape gode og individuelt tilpassede tjenester av høy kvalitet på sikt. Dette er en lønnsom investering for fremtiden, både for den enkelte tjenestemottaker, men også for kommunen.

Politikk
Han jobber også aktivt for å engasjere og forplikte lokalpolitikerne i kommunen.

- Jeg møter opp for å svare på spørsmål i ulike politiske møter, slik som HSO utvalget, kommunestyret, formannskapet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sist jeg møtte var nå i høst ved framleggingen av en ny politisk sak. I slike anledninger snakker jeg frem tjenestene og forteller om veilederen.

Veilederen ble også forankret politisk allerede i høringsrunden ved at Sandefjord kommune kom med en høringsuttalelse.

Januar
Uthaug og Edvardsen forteller at selv om de allerede er godt i gang, vil selve innføringen av veilederen skje fra januar.

- Vi har startet og jobber med planer og forankrer veilederen i tjenestene, men det er først i januar jobben med innføringen vil være i gang.

Sandnes
Annete Eidesen har arbeidet som leder i de kommunale tjenestene til personer med utviklingshemming i mange år. Nå er hun leder i Sandnes kommune.

- Vi startet en prosess med innføring av veilederen først på en ledersamling. Det er viktig å forankre veilederen blant lederne. Vi har nå også bestemt at lederne skal jobbe i grupper med de ulike kapitlene fremover.

Hun gjorde seg også noen tanker når veilederen skulle komme.

- Jeg tenkte at endelig kom det noe konkret, som kunne løfte oss ut av detaljene i hverdagen og hjelpe oss til å se de store linjene i tjenestene vi yter, og ikke minst sørge for at vi stiller oss spørsmålet om hva som kan bli bedre.

Lanseringsdagen
Eidesen forteller at de samlet seg på lanseringsdagen for å se webinaret til Helsedirektoratet.

- Det var nyttig å sitte sammen å se på webinaret. Veilederen blir et grunnlag for verdiarbeid og for å undersøke hva vi kan bli bedre på. Det er viktig å sette av tid til refleksjon og bruke de ressursene som er tilgjengelige for oss i tjenestene.

Hun mener det også er viktig for de som arbeider i tjenestene å forstå hva som ligger bak arbeidet med veilederen.

- Veilederen er utarbeidet med bakgrunn i NOUen «På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming» og rapporter som viser at det er behov for et kompetanseløft i tjenestene. Det er viktig med en bevisstgjøring i tjenestene. Det gjør det lettere å implementere og innføre nye måter å jobbe på, slik som PAS, utdyper Eidesen.

Forankring
Eidesen er opptatt av av alle som jobber i tjenestene, på ulike nivåer, skal ha et forhold til veilederen.

- Målet vårt er at alle skal vite hva veilederen inneholder av krav og råd, og bruke den aktivt i arbeidet ute i tjenestene.

Hun forteller at de allerede i dag i stor grad jobber etter flere av anbefalingene i veilederen.

- Vi dokumenterer og jobber etter sjekklister og prosedyrer, men veilederen er en god måte å sørge for at vi kartlegger og bruker ressursene våre på en god og rett måte, sier Eidesen.

Kristiansand
Enhetsleder i Kristiansand kommune Merete Ulvnes mener veilederen er et nyttig verktøy i tjenestene.

- Vi trenger denne veilederen. Det er et nyttig verktøy og det er på høy tid, sier hun.

Ulvnes forteller at de har hatt en samling hvor de delte inn i grupper på tvers av enhetene i kommunen.

- Vi diskuterte «skal, må og bør»- punktene i veilederen og satte status. Det er godt og nyttig for det videre arbeidet med veilederen ute i tjenestene og hjelper oss til å strukturere arbeidet. Vi skaffet oss også en oversikt over ulike aktuelle tema. Det er nyttig for å kunne stille de riktige spørsmålene ute i organisasjonen.

I tillegg har Kristiansand kommune, slik som Sandefjord kommune, trykt opp veilederen i papirform.

- Den ligger nå i papirform ute i tjenestene, slik at alle kan lese i den fysisk.

Kartlegging
Hun forteller at det også blir viktig å kartlegge alle avdelinger.

- Vi må dykke ned i hver avdeling og se hvilke behov hver enkelt har, og stille spørsmål om hvordan det er i akkurat denne avdelingen? Vi må måle og se hvordan vi ligger an, utdyper Ulvnes.

De tenker også at det er viktig å inkludere de ansatte i arbeidet med implementeringen.

- Hvilke områder ønsker de ansatte å jobbe med? Det er også ønskelig å strukturere arbeidet med fagutvikling etter veilederen. Vi planlegger en samling til våren hvor veilederen er tema.

Godt faglig arbeid
Kristiansand kommune har god erfaring med innføring av større endringer i tjenestene.

- Vi har jobbet mye med helseoppfølgingen ute i tjenestene i Kristiansand kommune, og vi har lyktes med å implementere nye måter å jobbe på.

Ulvnes viser til primærhelseteamet og kompetanseheving blant de ansatte på helseområdet.

- Vi har lært opp de ansatte i News 2 og vi har nå et primærhelseteam som følger opp personer med utviklingshemming.

Les mer: Primærhelseteam

Hun forteller at de gjennom innføringen av disse store prosjektene har kartlagt helseoppfølgingen i tjenestene.

- Vi har sett på alle utfordringer. Hvordan fungerer for eksempel oppfølgingen av psykiske helse ute i tjenestene? Og vi bruker funnene til å forbedre oss. Vi har også en fagkontakt i hver avdeling og vi har systematisert opplæringen av ansatte. Det innebærer å prioritere hva som er viktig for oss å kunne mer om.

Hun forteller at de måler resultatene av det de har innført.

- Det er et kontinuerlig arbeid og det er viktig for resultatene å følge opp. Vi har også satt i gang et læringsnettverk i tjenestene.

Fremdriftsplan
Ulvnes sier det er viktig at man ikke prøver å endre alt på en gang.

- Det må innføres endringer over tid. Vi ser for oss en tidsperiode på fem år hvor vi jobber målrettet. Det er også viktig å jobbe i samspill med de ansatte og ta imot innspill i arbeidet med implementeringen av veilederen.