Tidligere forskning hevder at personer med utviklingshemming oftere har helsesvikt enn resten av befolkningen, samtidig som de sjeldnere får hjelp til sin helsesvikt (Ellingsen 2007, Kittelsaa 2008). Forskning bekrefter dette i senere studier. Manglende kunnskap om psykisk utviklingshemming og uklare ansvarslinjer blir oppgitt som årsak til dette problemet. Med uklare ansvarslinjer forstås det som at førstelinjetjenesten (kommunene) tror at tjenestene bør gis av spesialisthelsetjenesten (sykehus) og motsatt. NAKU har i gjennomgått nyere forskning og laget et vedlegg til helserapporten om helseoppfølging av personer med utviklingshemming.

Også personer med utviklingshemming ruser seg, men i Norge finnes det ingen tall på hvor omfattende rus og rusmisbruk er blant personer med utviklingshemming. NAKU har produsert fire filmer over temaet. 

Valgdeltagelsen blant personer med utviklingshemming er lav. Som forberedelse til kommende stortingsvalg har Ridderne AS stilt viktige spørsmål til de politiske partiene. De som har svart er Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.  Venstre kom ikke med fordi de svarte for seint.  Informasjonen er tilrettelagt slik at den skal være enkelt å forstå for alle. Flere viktige spørsmål er stilt til partiene på områdene bolig, arbeid, utdanning, ferie og fritid og helse.  

Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse skal evaluere sitt informasjonsmateriell om kreft. Derfor ønsker de å vite hva dere liker ved materiellet og hva dere eventuelt kunne ønske av endringer før de reviderer og utvikler nytt materiale.
De ønsker å komme i kontakt med dere som har benyttet bildebøkene om kreft for menn eller for kvinner, og dere som har benyttet filmen "Gunvor skal til mammografi", en introduksjonsfilm om det å undersøke brystene sine.

Likestillings- og diskrimineringsombudet er glad for at retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) rettighetsfestes, men synes flere av begrensningene departementet foreslår er problematiske.
- BPA er et likestillingsverktøy, ikke en helsetjeneste. Da må vi få en ordning som gjør det lettere for folk å delta i samfunnet, ikke en ordning som øker faren for at flere blir isolert i sitt eget hjem, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

Ørstavik synes Helse- og omsorgsdepartementets forslag til ny BPA-ordning i altfor liten grad ivaretar intensjonen med ordningen som et viktig virkemiddel for likestilling og samfunnsdeltakelse.

- BPA handler om at noen trenger et “forlenget arm” for å kunne gjøre dagligdagse aktiviteter de fleste av oss tar som en selvfølge; å gå på toalettet, kle på seg, gå på jobb eller lage middag. Dette er ikke helsearbeid, det er aktiviteter vi alle gjør. Likevel beskrives BPA primært som en helse- og omsorgstjeneste i høringsnotatet. Det blir helt feil. BPA har lite med helse å gjøre. Det er først og fremst et verktøy som skal sikre funksjonshemmede retten til å leve et selvstendig liv, sier Ørstavik.