Fagsjef i SOR, Guro Granerud i samtale med programleder for "Leo og de farlige", Leo Ajkic. Foto: Olav Helland

Torsdag i forrige uke arrangerte Stiftelsen SOR en heldagskonferanse på Radisson Hotel & Conference Center på Gardermoen, med fokus på funksjonsnedsettelser og kriminalomsorg. Konferansen satte søkelys på rettssikkerhet, habilitering og oppfølging av personer med funksjonsnedsettelser som kommer i kontakt med politi, rettsvesen og kriminalomsorg, og løftet fram både utfordringer, forekomst og behovet for videre utvikling av tjenester på feltet. NAKU har sammen med NTNU, OsloMet, Universitetet på Innlandet, Høgskulen på Vestlandet, vært en del av arrangementskomiteen, og Stian Slotnes Larsen deltok på konferansen på vegne av NAKU. Målet har vært å bidra inn i arrangementet og å hente ny kunnskap og erfaringer som kan styrke arbeidet med Kunnskapsbanken.

Et bredt fagmiljø
Konferansen samlet sentrale fagpersoner, forskere og praktikere. Blant foreleserne var Erik Søndenaa, Nina Christine Dahl, Eireen Finden, Odd Morten Mjøen og Siv Anita Aasnes, som gjennom sine bidrag alle belyste ulike sider av hvordan personer med funksjonsnedsettelser blir møtt av systemet dersom de har opplevd eller begår alvorlige lovbrudd. Foredragsholderne var inne på hvilke arbeidsmetoder og erfaringer som preger feltet i dag. Dagen ble åpnet av statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Gunn Karin Gjul, som ønsket velkommen. Randi Rosenquist, som er mangeårig nestor på det rettspsykiatriske feltet, avsluttet dagen.

Kriminalitet i NAKUs kunnskapsbank
Temaene som ble løftet fram er også sentrale i NAKUs arbeid. I Kunnskapsbanken finnes flere fagressurser som er direkte relevante for konferansens tema, blant annet innhold om utviklingshemming og kriminalitet, der risiko, forekomst og utfordringer belyses; kriminalitet – forskning, som gir oversikt over forskningsstatus og kunnskap om både forebygging og praksisfeltet; avhør av personer med utviklingshemming, der behovet for særskilt kompetanse fremheves; samt informasjon om et risikovurderingsverktøy som brukes i tjenester for personer med utviklingshemming som har begått eller har forhøyet risiko for å begå alvorlige lovbrudd.

Ny sesong av "Leo og de farlige"
Leo Ajkic som etter hvert er aktuell med en ny sesong av Leo og de farlige, der han møter personer som i forbindelse med alvorlige lovbrudd har blitt funnet utilregnelige - altså de kan ikke straffes for de forbrytelsene de har begått. Grunnen til utilregnelighet er som regel funksjonsnedsettelser, og kan dreie seg om utviklingshemming. Ajkic var i samtale med fagsjef Guro Granerud i SOR (som også er initiativtaker til konferansen og samarbeidet mellom vernepleierutdanningene, kriminalomsorgsutdanningen KRUS og forskningsfeltet), og sa blant annet at han har møtt mennesker som selv visste de ikke var i stand til å ta vare på seg selv etter soning, og som begikk nye lovbrudd vel vitende om at dette antagelig medførte nytt opphold i fengsel.

Personer med utviklingshemming  i norske fengsler

Erik Søndenaa har forsket på forekomst av lærevansker og kognitive funksjonsnedsettelser i fengsel. Foto: Olav Helland

Erik Søndenaa er førsteamanuensis ved institutt for psykisk helse ved NTNU, og har i over 20 år forsket på ulike aspekter ved kriminalitet blant personer med utviklingshemming.  Han pekte på trusselen for rettsikkerhet i tillegg til forhold som gjør enkelte personer med utviklingshemming mer sårbare for å begå straffbare handlinger, deriblant sviktende miljøfaktorer, redusert forståelse for regler og rettigheter og psykososiale utfordringer. Søndenaas forskning har tidligere vist at blant innsatte i norske fengsler er i overkant 10 prosent  personer med kognitive funksjonsnedsettelser, og det er grunn til å tro at det forstatt er slik. Ikke alle disse har en diagnose.  Han sa også at når innsatte i norske fengsler har behov for tilpasning, dreier dette seg blant annet om å forberede løslatelse tidlig og mobilisere et godt støtteapparat på utsiden etter endt soning, i tillegg til tilpasninger under selve straffegjennomføringen. Lenke til Søndenaas forskning i kunnskapsbanken.    

Vurdering av risikoen for nye lovbrudd begått av personer med kognitive funksjonsnedsettelser
For personer som har begått lovbrudd, og som av retten har blitt funnet utilregnelig på grunn av en funksjonsnedsettelse, kan alternativet være særreaksjonen tvungen omsorg. Fra sentral fagenhet for tvungen omsorg ved St. Olavs hospital i Trondheim, snakket spesialvernepleierne Siv Anita Aasnes og Lise Kvalø Hansen om deres arbeids- og rehabiliteringsmodell TotalKAOS, som dreier seg om utredning av risiko- og beskyttelsesfaktorer hos enkeltpersoner og i miljøet rundt, i tillegg til implementering av ulike former for kognitiv atferdsterapi. De formidlet egenskaper ved det strukturerte risikokartleggingsverktøyet ARMIDILO, som inngår i denne modellen. Du kan lese mer om ARMIDILO i kunnskapsbanken. Denne artikkelen omtaler Armidilo-S, som hovedsakelig omhandler vurdering av risiko for ny seksuell vold, men under foredraget kunne vi høre om utviklingen av verktøyet Armidilo-G for vurdering av mer generell voldrisiko.   

Vernepleiere relevante i arbeid med kriminalitet
Eireen Finden fra Høgskulen på Vestlandet holdt et innlegg om hva som gjør vernepleierutdanningen relevant i arbeid med kriminalitet og vold. Høgskulen på Vestlandet har også en egen videreutdanning i klinisk rettsmedisin for blant annet vernepleiere. OsloMet var representert ved Børge Strømgren som snakket om at forskningen forteller oss at ART ikke er effektivt for å redusere tilbakefallsprosenten i fengselspopulasjonen, men heller bør tilbys personer hvor hensikten er å forebygge lovbrudd i utgangspunktet.

Avhør av voksne med utviklingshemming

Odd Morten Mjøen la frem funn og anbefalinger fra rapporten om avhør av særlig sårbare ved Statens Barnehus. Foto: Olav Helland

Odd Morten Mjøen ved institutt for psykisk helse ved NTNU, ga en gjennomgang av rapporten om avhør av særlig sårbare ved Statens Barnehus, som NTNU Samfunnsforsk ga ut i fjor. Du kan lese NAKUs omtale av rapporten i kunnskapsbanken, og samtidig finne lenke til den. Mjøen pekte på at det er uklare forventninger om hva som gjør en voksen særlig sårbar, og pekte på at det er ulike grader av sårbarhet. Utviklingshemming kan medføre en slik sårbarhet. Det er noen utfordringer ved avhør av voksne personer med utviklingshemming ved Statens Barnehus ifølge denne rapporten, deriblant at kompetansen blant de ansatte er barnefokusert. Blant annet at det er ansatt spesialiserte barneleger ved barnehusene, som medfører en barriere for at de voksne får rett medisinsk oppfølging. Det er også identifisert svikt i samarbeidet mellom barnehusene og for eksempel distriktspsykiatriske senter eller kommunens helse- og omsorgstjenester. Mjøen løftet også frem at det kan være vanskelig å identifisere tilretteleggingsbehov fordi man har overdrevent søkelys på diagnose. Derfor anbefales det å bygge voksenkompetanse innad i barnehusene, samt sikre at voksne blir tilbydd medisinske undersøkelser og ha søkelys på sårbarhet fremfor diagnose. Ikke minst anbefales det å vurdere å endre navn på sentrene.

Utviklingshemming og rus
Representanter fra URO (Utviklingshemming og rusopplysning) hadde et foredrag der de fortalte om sitt arbeid og lettomrus.no, samt viste frem en trailer for en kommende film om rus og rusmidler. Det ble påpekt at det er viktig å snakke om rus i tjenestene til personer med utviklingshemming, men at det er vel så viktig å gjøre det på en inkluderende og forståelig måte. Du kan lese mer om UROs arbeid på deres egne hjemmesider, i NAKUs kunnskapsbank og i URO-rapporten 2024-2025.  

Personer med funksjonsnedsettelser i møte med politi og rettsvesen

Nina Christine Dahl forsker på personer med kognitive funksjonsnedsettelsers møte med politi og rettsvesen. Foto: Olav Helland

Nina Christine Dahl fortalte om sitt doktorgradsarbeid der hun har snakket med personer som har en funksjonsnedsettelse og deres møter med politi- og rettsvesen. Dette er personer som beskriver mangelfull tilrettelegging i avhør og rettsforhandling – noe som medfører betydelige trusler mot deres rettssikkerhet. Dahl fortalte om farene ved at personer med funksjonsnedsettelser gir falske tilståelser er store, når avhør ikke tilrettelegges. Det kan dreie seg om å ta ansvar for mer enn de har gjort, eller gir uriktige opplysninger på grunn av svikt i kommunikasjonen og manglende forståelse. Politiet trenger mer kunnskap om hva de kan gjøre når de møter en mistenkt som kan ha behov for tilrettelegging, ikke minst hvordan dette kan identifiseres.   

Veien videre blir nå å oppsummere erfaringene fra konferansen. NAKU vil etter konferansen delta i et nasjonalt nettverk, hvor målet er å bidra til at kunnskapen om personer med utviklingshemming i møte med politi, rettsvesen og kriminalomsorg videreutvikles, og at tjenestene styrkes gjennom bedre forståelse, økt kompetanse og oppdatert kunnskap.