Likestillings- og diskrimineringsombudet er glad for at retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) rettighetsfestes, men synes flere av begrensningene departementet foreslår er problematiske.
- BPA er et likestillingsverktøy, ikke en helsetjeneste. Da må vi få en ordning som gjør det lettere for folk å delta i samfunnet, ikke en ordning som øker faren for at flere blir isolert i sitt eget hjem, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.
Ørstavik synes Helse- og omsorgsdepartementets forslag til ny BPA-ordning i altfor liten grad ivaretar intensjonen med ordningen som et viktig virkemiddel for likestilling og samfunnsdeltakelse.
- BPA handler om at noen trenger et “forlenget arm” for å kunne gjøre dagligdagse aktiviteter de fleste av oss tar som en selvfølge; å gå på toalettet, kle på seg, gå på jobb eller lage middag. Dette er ikke helsearbeid, det er aktiviteter vi alle gjør. Likevel beskrives BPA primært som en helse- og omsorgstjeneste i høringsnotatet. Det blir helt feil. BPA har lite med helse å gjøre. Det er først og fremst et verktøy som skal sikre funksjonshemmede retten til å leve et selvstendig liv, sier Ørstavik.
Ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli 2013. Den styrker rettssikkerheten til barn og voksne som ikke er i stand til å ivareta egne interesser. Ansvaret for alle landets verger flyttes fra kommunen til fylkesmennene og en sentral klage- og tilsynsmyndighet er lagt til Hamar, noe som skal gi et godt grunnlag for lik praksis i klagesakene, økt rettsikkerhet og bedre rettigheter for den enkelte. Ny lov er en viktig del av vergemålsreformen, sammen med ny forskrift til vergemålsloven. Når loven trådte i kraft, erstattet den umyndiggjørelsesloven av 1898 og vergemålsloven av 1927.
Du kan lese mer om dette og finne linker videre i artikkelen.
Innholdet i Meld.St. 45 (2012-2013) er laget på grunnlag av høringsnotat og innspill fra ulike høringsinstanser. Høringsnotatet fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ga en beskrivelse av rammene for politikken for personer med utviklingshemming og en beskrivelse av situasjonen for personer med utviklingshemming. Notatet beskrev de tiltak og ordninger som er etablert innenfor ulike sektorer som skal sikre gode og likestilte levekår. Departementet sier i meldingen at høringsinnspillene har gitt verdifulle bidrag til beskrivelsen av situasjonen for mennesker med utviklingshemming. Deler av høringsinnspillene er tatt inn i meldingen, enten direkte eller som bakgrunn for teksten i meldingen.
NAKU har laget en oppsummering av høringssvarene som du kan lese i denne nyhetsmeldingen.
Konferansene om Inherent Dignity, Equality and Rights ble avholdt i Oslo den 18.6 og Trondheim den 20.6. Temaet for konferansen i Oslo var menneskerettigheter og i Trondheim levekår og livskvalitet for personer med utviklingshemming. En rekke viktige områder ble belyst både i plenum og i de parallelle sesjonene. Hovedtalerne tok opp tema som implementering av menneskerettigheter, selvbestemmelse, respekt og muligheter, aktiv support, utvikling av ferdigheter og utviklingen av levekår og livskvalitet. De parallelle sesjonene favnet et vidt spekter av tema som for eksempel retten til arbeid, retten til å gjøre egne valg, mulighet for romantikk og kjæreste, organisasjonsendringer, måling av livskvalitet, sårbarhet i rettssystemet, etiske og moralske dilemmaer for å nevne noe. Presentasjonene vil bli tilgjengelig på NAKU sin nettside.
Meldingen kommer som svar på erkjennelsen av at målene i ansvarsreformen for 20 år siden ikke er oppnådd og at tiden er moden for en ny gjennomgang av levekårene for personer med utviklingshemming. Noen av spørsmålene som belyses i meldingen er:
- Har personer med utviklingshemming likeverdige levekår?
– Behandles personer med utviklingshemming som likestilte samfunnsborgere?
– Er det lagt til rette for deltakelse i samfunnet?
– Hvordan ivaretas retten til selvbestemmelse?
– Tilbyr samfunnet nødvendig beskyttelse?
– Får personer med utviklingshemming den bistand de trenger?
