I Norge ønsker vi at alle barn skal gå i samme barnehage eller skole. Når det gjelder skole så har vi et nærskoleprinsipp som sier at alle har en rett til å gå på den skolen i nærmiljøet som de sokner til, men barn kan etter søknad og foreldres samtykke plasseres i en annen skole. De aller fleste barn med utviklingshemming går i vanlig barnehage, mens i barneskolen er det rundt 65 prosent av barna med utviklingshemming som går på nærskolen. Når det gjelder ungdomskole er det 22 prosent av de utviklingshemmete som går i vanlig klasse og bare 8 prosent i videregående skole.
Medikamentering av mennesker med psykisk utviklingshemming krever samhandling og lagarbeid, og nære omsorgspersoner i det offentlige hjelpeapparatet er viktige aktører i dette samarbeidet.
Relevante og tilgjengelige helsetjenester til innbyggerne hører til de viktigste og grunnleggende oppgavene i et samfunn. I internasjonal målestokk og generelt sett er norske innbyggere godt sikret. Likevel streber norske myndigheter og norsk helsevesen stadig mot å bedre helsetjenestetilbudet, med vekt på relevante, helhetlige og tilgjengelige tjenester av ypperste kvalitet. Noen grupper av befolkningen kommer imidlertid dårligere ut enn befolkningen generelt sett, og i enkelte tilfeller svært dårlig ut. Det gjelder blant annet personer med utviklingshemming.
Storting og regjering har de siste dagene før påske behandlet viktige saker for personer med utviklingshemming. Stortinget har behandlet forslag om ratifisering av FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og regjeringen har sendt ut en viktig høring om levekårene til mennesker med utviklingshemming.
