4.5. Ordinære sykdomstilstander
19. desember 2018. Sist oppdatert: 19. juni 2025
Personer med utviklingshemming vil også være utsatt for ordinær helsesvikt og sykdom på linje med resten av befolkningen. Med noen forbehold vil risikobildet også her være økt. Dette særlig på bakgrunn av personenes mulige manglende forutsetninger for å ivareta egen helse.
Enkelte sykdommer kan starte i det stille, og være vanskelig eller umulig å oppdage. Sykdomstegn, særlig hos personer med alvorlig grad av utviklingshemming, kan ha en annen utforming enn hos folk flest. Funksjonsnedsettelsen kan ha en sykdomsformende virkning og personavhengige egenskaper påvirker symptomutformingen. Generelt er det slik at jo større grad utviklingshemming, jo større effekt har dette på sykdomsutformingen, og vanskeligere er det å gjenkjenne utfordringene som foreligger.De som kjenner brukeren godt vil stå i en posisjon der de bedre enn andre, vil kunne oppdage at endringer har funnet sted og kunne få mistanke om sykdom.
Det er i slike situasjoner viktig at personer med utviklingshemming bistås i kontakt med sin fastlege.
Hos personer som ikke får meddelt seg, kan selv enkle helsemessige plager få dramatiske uttrykk, ikke minst i form av endret atferd. Eksempler på dette kan være at ørebetennelse eller andre smertetilstander gir seg utslag i atferd som selvskading, økt irritabilitet og forstyrret søvnmønster.
Les også artikkelen Når helsen svikter hos eldre personer med utviklingshemming
Slik refererer du til dette innholdet
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) (2018) "4.5. Ordinære sykdomstilstander" [nettdokument].
Trondheim: NAKU
(sist faglig oppdatert 19. juni 2025, lest 4. november 2026).
Tilgjengelig fra https://naku.no/kunnskapsbanken/45-ordinære-sykdomstilstander