3.1. Betegnelsen utviklingshemming
18. desember 2018. Sist oppdatert: 30. januar 2019
Psykisk utviklingshemming er en diagnose i det medisinske kodeverket ICD-10. Utviklingshemming innebærer alltid nedsatt kognitive ferdigheter, men også ulik grad av utfordringer når det gjelder motorikk, språk, sosial kompetanse og evne til å klare dagligdagse aktiviteter.
Det er vanlig å dele inn diagnosen i lett-, moderat, alvorlig, og dyp psykisk utviklingshemming på bakgrunn av hvor store utfordringene er. Psykisk utviklingshemming er en funksjonsdiagnose og sier ingenting om årsaken til vanskene. Årsaken til utviklingshemmingen skyldes faktorer som kan oppstå både før- under- og etter fødsel. Psykisk utviklingshemming innebærer utfordringer eller sårbarhet som kan bety økt risiko for å utvikle sykdom eller lidelse. Men økt sårbarhet eller økt risiko kan ikke bare forstås som en egenskap ved individet. Måten omgivelsene forstår- og tilrettelegger for utfordringene den enkelte personen har, er avgjørende for utvikling av tilleggsvansker.
Internasjonalt er vanligvis betegnelsen «intellectual disability» brukt om diagnosen psykisk utviklingshemming.
Slik refererer du til dette innholdet
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) (2018) "3.1. Betegnelsen utviklingshemming" [nettdokument].
Trondheim: NAKU
(sist faglig oppdatert 30. januar 2019, lest 22. desember 2024).
Tilgjengelig fra https://naku.no/kunnskapsbanken/31-betegnelsen-utviklingshemming
Helseoppfølging av personer med utviklingshemming
Mange personer med utviklingshemming går med helseplager som ikke blir oppdaget og derfor ikke behandlet. Ved å gjennomføre opplæringen vil du få økt kunnskap og oppmerksomhet om disse forholdene.
Opprett egen bruker
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».