Innenfor svært mange områder finnes det i dag god kunnskap tilgjengelig om tjenester til personer med utviklingshemming. Kunnskapen vi snakker om handler om erfaringsbasert kunnskap, forskningsbasert kunnskap, fagutvikling, eksempler, lovverk og statlige føringer. En av utfordringene som mange ansatte i norske kommuner, fylker og stat viser til, er imidlertid at det kan være vanskelig å finne informasjon om hvor denne kunnskapen finnes. . Årsaken til utfordringen handler om flere forhold. For det første er tjenester til personer med utviklingshemming i stor grad basert på rettigheter som også gjelder for personer som ikke har en utviklingshemming. Men når man skal tilpasse og gjøre tjenester individuelle og gode, er det relativt stor enighet om at det foreligger forhold som man skal ta høyde for når man skal utføre tjenester. Eksempelvis vil det være svært uheldig å ikke ta innover seg at personer med utviklingshemming ofte har særlige utfordringer i forhold til å kommunisere om sin egen helse. Innenfor normal- modellen i Norge oppsøker man selv helsetjenesten når man har en plage. Ved ikke å ta inn over seg kunnskapen om at normalmodellen ikke fungerer for personer med utviklingshemming vil det kunne få fatale konsekvenser.