I de siste årene har nettbrett, særlig iPad blitt stadig mer etterspurt i barnehage og skole. NAKU har i kunnskapsbanken en artikkel som sier noe om fordeler og ulemper ved denne utviklingen, og noen tips til hvordan man kan tilrettelegge for bruk av iPad for barn og ungdom med utviklingshemming. En av årsakene til at iPad er blitt populært som læremiddel i barnehage og skole er at den er enkel å manøvrere for barn. Den er lett i vekt og enkel å ha med seg. Dette er en fordel for barn som skal ha den med seg mellom skole og hjem. Det er også enkelt å ta bilder, lyd og video med en iPad. I tillegg gir den muligheter for nedlastninger av programmer, apper av ulike slag, som også kan brukes i opplæringsøyemed. Dette kan være apper for begrepstrening for små barn med ulike ferdighetsnivåer.
Retningslinjene skal sikre at den som kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep blir ivaretatt og fulgt opp på en god måte. Når du som ansatt får kjennskap til mulige overgrep, har du et selvstendig ansvar for å melde dette videre.
I Steinkjer kommune var gjennomføring av NAKUs e-læringsprogram om helseoppfølging av personer med utviklingshemming en del av kommunens kompetanseplan for 2014. Kommunen hadde valgt å gjennomføre e-læringsprogrammet over 2 samlinger på 2 timer, høsten 2014. Deltakerne ga tydelige tilbakemeldinger på at dette var en ny og spennende måte å lære på.
E-læringsprogrammet ble laget i 2008 på bakgrunn av rapporten «Helseoppfølging av personer med utviklingshemning.» Hovedformålet med e-læringsprogrammet er å styrke helseoppfølgingen av personer med utviklingshemming. Mange personer med utviklingshemming går med helseplager som ikke blir oppdaget og derfor ikke behandlet. Ved å gjennomføre opplæringen får man økt kunnskap og oppmerksomhet om disse forholdene.
Innenfor svært mange områder finnes det i dag god kunnskap tilgjengelig om tjenester til personer med utviklingshemming. Kunnskapen vi snakker om handler om erfaringsbasert kunnskap, forskningsbasert kunnskap, fagutvikling, eksempler, lovverk og statlige føringer. En av utfordringene som mange ansatte i norske kommuner, fylker og stat viser til, er imidlertid at det kan være vanskelig å finne informasjon om hvor denne kunnskapen finnes. . Årsaken til utfordringen handler om flere forhold. For det første er tjenester til personer med utviklingshemming i stor grad basert på rettigheter som også gjelder for personer som ikke har en utviklingshemming. Men når man skal tilpasse og gjøre tjenester individuelle og gode, er det relativt stor enighet om at det foreligger forhold som man skal ta høyde for når man skal utføre tjenester. Eksempelvis vil det være svært uheldig å ikke ta innover seg at personer med utviklingshemming ofte har særlige utfordringer i forhold til å kommunisere om sin egen helse. Innenfor normal- modellen i Norge oppsøker man selv helsetjenesten når man har en plage. Ved ikke å ta inn over seg kunnskapen om at normalmodellen ikke fungerer for personer med utviklingshemming vil det kunne få fatale konsekvenser.
Personer som er avhengig av praktisk og personlig bistand fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal også få ivaretatt sine muligheter til egen tros- og livssynsutøvelse, i tråd med de grunnlovfestede bestemmelser om religionsfrihet og ytringsfrihet.
I Helsedirektoratets veileder til forskrift om individuell plan knyttes tjenestemottakerens ytrings- og trosfrihet til prinsippet om medbestemmelse ved utforming av tilbudet som gis. For den kommunale helse- og omsorgstjenesten innebærer dette et ansvar for å sikre tilrettelegging av et omsorgstilbud der også kulturelle og åndelige behov blir ivaretatt i samsvar med den enkeltes ønske, bakgrunn og tilhørighet.
