2.1. Grunnleggende forutsetninger

Noen grunnleggende forutsetninger for ivaretakelse av helse hos personer med utviklingshemming.

Vi har alle bruk for kunnskap og kompetanse om helse om forebygging og behandling av sykdom. De fleste vet hva en forkjølelse er, og vi skjønner sterke smerter ikke er noe vi normalt skal ha eller som vi kan overse. Vi forsøker å stoppe blødningen eller tilkaller hjelp. Vi skjønner etter hvert også at et sår som ikke gror, som verker og som er rødt og hissig, må behandles. Vi er i utgangspunktet utstyrt med sanser som forteller oss når noe ikke er slik det skal. Et lite barn vil selvsagt ikke ha de samme erfaringene eller kunnskap som voksne har. Det gjelder i forhold til både å tolke og handle på de signalene som sansene våre fanger opp. Barnet kan reagere med gråt eller ved å oppføre seg annerledes enn vanlig. Det er ofte avhengig av at noen andre observerer, tolker og handler på dets vegne.

I hverdagen forsøker de fleste av oss å legge det slik til rette at vi unngår å bli syke, skader oss eller leve på måter som kan føre til alvorlig helsesvikt. Det innebærer alt fra å tenke hygiene, påkledning, kosthold, aktiviteter, søvn og hvile, rutinemessige medisinske undersøkelser osv. Vi gjør dette fordi vi har erfart det og lært det. I dag er det et stort fokus på helse og livsstil gjennom utdanning, tv og sosiale medier. Det har i store perioder så stort trykk at det kan være overveldende informasjon.

Mange personer med utviklingshemming er ikke selv i stand til å oppdage eller varsle om egen sykdom og helseplager. De er derfor avhengige av at andre personer kan reagere ut fra mistanke. Mistanken vil ofte være basert på observasjon og nært kjennskap til personen. Tjenesteytere og pårørende sin samlede erfaringer med personen er av avgjørende betydning når en skal vurdere om vedkommende har eller står i fare for å utvikle helsesvikt.

Faktorer som det er viktig å ha oversikt over:

• Personens fungering i dagliglivet
• Eventuelle spesifikke vansker og funksjonsnedsettelser ut over utviklingshemmingen
• Forhold i omgivelsene som kan medføre helsesvikt

Helse handler om alt fra levekår, livsstil, trivsel og velvære til rent medisinskfaglige spørsmål og behandling av sykdom og skader. Som på så mange andre områder i livet, er også dette et område der kunnskap, erfaring og ferdigheter spiller positivt inn for å ivareta egen helse. Vi vet fra forskning at en rekke helsefremmende forhold er skjevfordelt etter sosial status og familiebakgrunn. Det er også klart at personer med funksjonsnedsettelser, og deriblant personer med kognitive funksjonsnedsettelser har større risiko for å oppleve helsesvikt.

Det er det flere årsaker til. Noe kommer av de årsakene som ligger bak selve funksjonsnedsettelsen, og som øker risikoen for helsesvikt og forekomst av sykdom. Dette kan være genetiske forhold der det er skade/ mangler på indre organer. Noe kommer av mindre kunnskap og erfaringer med å tolke egne symptomer som smerte og tilbakemeldinger fra kroppen generelt. Eksempelvis finnes det personer med utviklingshemming har gått med ubehandlet tannråte, obstipasjon eller brukket bein i kroppen. Dette har ikke blitt oppdaget fordi personen selv ikke har klart å kommunisere dette på vanlig måte ved å fortelle at man har vondt på det enkelte sted smerten sitter.

Nær kjennskap til personen er ofte en forutsetning for å oppdage helsesvikt eller symptomer på sykdom. Tjenesteytere og pårørende må derfor også tenke på mulig somatisk lidelse når de oppdager endringer i personens væremåte eller sinnsstemning.

Eksempler på endringer hos personer med utviklingshemming kan være:

• Tegn på trøtthet
• Dårlig matlyst
• Redusert eller økt aktivitetsnivå
• Aggresjon eller tilbaketrekking.