Mer om tjenesteytere sin rolle

Kunnskap om årsaker gjør det mulig å rette oppmerksomheten mot det vi vet om økt risiko. Med den kunnskapen er det mulig å forebygge spesifikt, gjennomføre rutinemessige kontroller og iverksette tiltak på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Alt for mange blir gående med helseproblemer som i starten ikke er vanskelige å behandle, men som ubehandlet over for lang tid forverres til tilstander som er vanskelige å behandle, de kan bli kroniske og i noen tilfeller livstruende. En del personer med utviklingshemming vet ikke hva som er sykdom og de har ikke en oppfatning om hva som er problemet.

Tjenesteytere i kommunen og pårørende vil ofte være bindeledd mellom personen med utviklingshemming og resten av helsetjenesten i kommunen og på sykehuset. Alle som jobber i helse- og omsorgstjenesten med å gi direkte tjenester til personer med utviklingshemming er helsepersonell. Ved kontakt med fastlegen formidler personen selv sin opplevelse, men kan ofte trenge god hjelp og støtte. De som kjenner brukeren sin opplevelse hjelper til med å formidle symptomer og tegn. Dette vil lette brukerens kommunikasjon og samhandling med legen. Det er særlig viktig at de som følger en person med utviklingshemming til lege, har godt kjennskap til personen og til vedkommendes væremåte og sykdomshistorie. Uten slik grunnleggende kunnskap kan en risikere at viktige momenter i pasientens/ brukerens sykehistorie ikke tas opp. Dermed risikerer man en behandling bygget på feilaktige premisser.

Helsepersonell og pårørende vil videre kunne ha viktige roller i form av å sikre at avtaler, eksempelvis om legetimer / kontroller og lignende blir fulgt opp.

Nyttig bakgrunnsinformasjon som fastlegen bør ha tilgang til følger i listen under. Tverrfaglige møter gjennom arbeid med individuell plan kan være et nyttig verktøy for å samle inn temaene.

• Navn, alder og familietilknytning
• Aktuell helseplage
• Historikk på aktuell helseplage
• Familiehistorikk (psykiske lidelser og utviklingshemming i familien, samt familieforløp)
• Personlig historie; Svangerskap og fødsel, Tidlig utvikling, Helse som barn, Utdanning, Arbeidslivserfaring, Sosiale og seksuelle erfaringer, Sosiale omstendigheter, Rusvaner, Personlighetstrekk (beskjeden, utadvendt, løgnaktig etc.)
• Hvordan vedkommende har det og atferd; framtoning, stemning, tale, formulering, resonnering, tenkning, oppmerksomhet, innsikt
• Tidligere somatiske undersøkelser
• Spesielle undersøkelser: kromosomanalyse, billeddiagnostikk
• Psykologiske tester

Noe av denne kunnskapen som står listet over ligger i medisinske journaler hos for eksempel helseforetaket og hos fastlegen.

NAKU anbefaler at man minimum avtaler årlig helsekontroll hos fastlege. Noen personer med utviklingshemming har behov for oftere oppfølging enn dette. Regelmessige helsekontroller er et viktig forebyggende tiltak. Aldring og helse har utarbeidet sjekklister til fastleger, helsepersonell, miljøarbeidere og tilrettelagt informasjon til personer med utviklingshemming.

Aldring og helse har utviklet en egen film om årlig helsekontroll som du kan se under.