3.3. Emosjonsregulering

 

Evne til å regulere emosjoner utvikles i takt med hjernens utvikling, og er i stor grad påvirkbar av miljøet rundt. Spedbarn er avhengige av hjelp fra omsorgspersoner for å roe seg ned og regulere seg, men med økende alder klarer de fleste bedre å kunne regulere seg bedre uten hjelp utenfra. Dette er en utviklingsprosess som imidlertid ikke blir avsluttet på et gitt tidspunkt, og tidvis vil også voksne ha behov for ytre hjelp for å regulere følelser. Det handler om å forstå hvilke følelser man har inni seg, forstå aktiveringen i kroppen, og kunne regulere denne hensiktsmessig. Dersom man ikke mestrer denne reguleringen vil det kunne gi utslag i vansker – både psykiske vansker, vansker i sosiale relasjoner eller vansker i form av utfordrende atferd.

 

Personer med utviklingshemming har økt risiko for å oppleve emosjonelt stress, men i tillegg skaper kognitive vansker en barriere for effektiv emosjonsregulering. Ut fra det vi vet om hjernens utvikling er det grunn til å tro at de områdene som er sentrale for å regulere følelser kan være svekket hos personer med en psykisk utviklingshemming. Dermed kan emosjoner ofte komme til uttrykk på andre måter enn det man forventer ut fra alder.